Bakgrunn
Borgund stavkirke var for liten etter at kirkeloven av 1851 krevde at 3/10 av menigheten skulle få plass i kirken. Den driftige sognepresten Henning Frimann Dahl argumenterte for at det var det offentliges ansvar å skaffe menigheten en ny kirke, samtidig som det var viktig å ta vare på stavkirken som den nasjonalskatten den var. Ny kirke ble finansiert med 2/3 gjennom Fortidsminenforeningen og 1/3 fra kommunen, og Fortidsminneforeningen fikk overta stavkirken. Riktignok førte uenigheter omkring uventede utgifter til at overdragelsen av eiendomsretten til stavkirken skjedde først i 1877. Christian Christie tegnet en stavkirkeinspirert kirke som ble plassert like sør for stavkirken. Byggmestre var F. Gade og C. Aghte. Det er den gamle kirkegården rundt stavkirken som fortsatt er i bruk, og de to kirkene deler også klokkestøpul. Kirken ble innviet den 28. august 1868 av Frimann Dahl. Den har 175 sitteplasser, ifølge Fylkesarkivet og Kirkesøk, mens et par andre kilder opererer med 150.
Kirkebygg
Kirken har sterke fellestrekk med stavkirker med hevet midtrom (som Borgund) og er en slags basilika der de lave sideskipene (i skip og kor) har takoverbygg som svalgangene på stavkirker. Over disse er det store vinduer. Koret har apsis, og ut fra koret er det to tverrstilte sakristier: prestesakristi i sør og dåpsventerom (tidligere konehus) i nord. Foran vestinngangen er det svalgang. Takene var opprinnelig tekket med spon, men fikk skifer i 1886 etter krav fra menigheten. På mønekammene er det kors istedenfor stavkirkens dragehoder. Den lille takrytteren har ingen klokker; de er jo i støpulen. Kirken har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det tok tyve år før den ble malt første gang utvendig og innvendig. Utvendig ble den da brungul med mørkere listverk. Rødfargen stammer fra 1965, og i 1984 fikk den okergul staffering på hjørner, kanter mm., men dette er fjernet igjen på 2000-tallet.
Interiør og inventar
Den første interiørmalingen skal ha vært dominert av blekblå farger. Dagens interiørfarger med gule veggflater og brunrøde konstruksjonselementer med noe blått stammer fra 1964. John Christian Elden påpeker i artikkelen om kirken i bokverket «Kirker i Norge» at mange av de konkrete innvendige konstruksjonsdetaljene er påvirket av den tyske arkitekten Georg Gottlob Ungewitter. At bærende konstruksjonsdeler fremheves slik, er også et tegn i tiden og noe vi ser mye av i nygotikken.
Som altertavle har kirken et rødt krusifiks med forgyllet kristusfigur. Dette antas å være laget av Brynjulf Bergslien og forært til kirken av arkitekten. Prekestolen har et malt kristusmonogram. Også døpefonten er på alder med kirken, og den har fat og mugge i messing, sistnevnte fra 1949. En femarmet messinglysekrone er fra 1400- eller 1500-tallet.
Orgelet er bygget av August Nielsen i 1878 og ble overtatt fra Haug kirke på Ringerike i 1963 og montert i kirken her av J.H. Jørgensen. Det er senere restaurert i 1983 og 1996. I kirken finnes også et gammelt harmonium.
I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). I tillegg oppbevares en klokke fra slutten av 1200-tallet som sprakk i 1960, i kirken.
Kilder og videre lesning:
- Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 140–143
- Anne Marta Hoff: Borgund kyrkje (i «Norges kirker», har en rekke flere inventarbilder)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 296–298
- Margrethe Henden Aaraas m.fl.: Borgund kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 353
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane