Bakgrunn
På Årdalstangen står en stavkirkeinspirert kirke tegnet av Christian Christie som ble vigslet i 1867. Før den tid hadde stedet en stavkirke.
Det antas at stavkirken ble oppført på 1200-tallet, og det skal ha stått en stolpekirke på stedet før det igjen. Stavkirken var trolig viet til Botolf. Kirken («Ardals kirkiu»») er første gang nevnt i Bergens kalvskinn (før 1340), mens presten («Dagfinner i Aardale») er nevnt i 1322–23. I 1867 ble det funnet en gravstein etter den samme presten Dagfinn, og denne Dagfinnsteinen er i dag å se ved kirkegårdsmuren.
Stavkirke, bygningshistorie
Årdal stavkirke var treskipet, altså med hevet midtrom. Dette gjaldt både skipet og koret. Sistnevnte var lavere og smalere enn skipet, og det var rett avsluttet. Ifølge Bendix Bendixen skal det ha blitt utvidet østover, men alteret ble stående på samme sted. En gang i løpet av middelalderen ble kirken utvidet vestover, idet vestveggen ble fjernet og et tårn oppført i forlengelsen. Tårnfoten var åpen inn mot kirken og fungerte som en forlengelse av kirkerommet. (Dette dateres til 1600-tallet i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane). Kirken hadde svalganger, men det antas at disse ble fjernet i 1720-årene da veggene ble bordkledd. Bendixen sier at kirken også hadde et stavbygget sakristi som ikke er med på Georg Bulls tegninger av kirken. Kirken fikk vinduer på sørsiden i 1660-årene.
Interiør og inventar
Bendixen beskriver dekorativ interiørmaling på himlingen med en slange som snor seg og har et eple i munnen, tilsynelatende en iscenesettelse av syndefallet. Kirken ser ut til å ha vært rik på inventar, hvorav mye har havnet på museum, ikke minst Bergens museum. Det ble foretatt begravelser under kirkegulvet.
Stavkirkens endelikt
Årdal ble egen kommune i 1860 og eget prestegjeld i 1863, i begge tilfeller utskilt fra Lærdal. Vi får anta at plassbehov (ikke minst etter kirkeloven av 1851) bidro til stavkirkens fall og ønsket om ny kirke. Stavkirken skal dessuten ha vært i dårlig stand da Jørgen Julius Schydtz kom til bygda som prest i 1863. Stavkirken ble revet i 1867, og dagens kirke ble like etterpå oppført like vest for der stavkirken stod. Mye av vår kunnskap om kirken stammer fra Georg Bulls tegninger og Bendix Bendixens skildringer.
Gjenstander fra kirken
Det beste stedet å reise til for å få et inntrykk av kirken er nok Bergens museum, som har både planker fra vestportalen, utskårne veggtiler (ca. 1200), en alterbaldakin (1250), en kirkedør (1200-tallet), et skap (1200-tallet) og ikke minst tre antemensaler (alterfrontaler) fra 1300-tallet. Av etterreformatorisk (men fortsatt gammelt) inventar kan nevnes en altertavle fra 1616 og en prekestol fra ca. 1616. Stavkirkens portalornamentikk sammenlignes gjerne med portalen fra Stedje stavkirke i Sogndal. Altertavlen (i renessansestil) er en mellomting mellom katekismetavle og senere billedtavler — samme prinsipp som tavlen i Leikanger kirke.
Antemensalene
På det eldste antemensalet, fra ca. 1300, er delen helt til venstre skåret av. Midtfeltet har et Golgata-motiv, altså korsfestelsen, der Maria har en dolk mot hjertet, en henvisning til Luk 2, 35: «…men også din sjel skal et sverd gjennemstinge…» De andre bildene er fra Jesu lidelseshistorie og oppstandelse.
Botolf-antemensalet fra ca. 1325 har st. Botolf i midtfeltet. Til venstre øverst ses Marias bebudelse ved engelen Gabriel og under dette Olav den hellige som dødelig såret. På høyresiden avbildes Laurentius (Lavrans eller Lars) montert på en grillrist og nederst den hellige Katarina.
Maria-antemensalet fra ca. 1340 har naturligvis Maria i midtbildet, her med Jesus på fanget. Rundt omkring er skildringer fra bebudelsen til juleevangeliet.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Årdal kyrkje (i «Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aspaas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 274–277
- Lorentz Dietrichson: «Aardals (Botolfs?) kirke», i De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), særlig s. 250–253
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane om Dagfinnsteinen
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 114–115
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane