Vats kirke

Vats kirke

Bakgrunn
Vats kirke i Vindafjord («ecclesia de Aam») er nevnt i 1328, mens sognet («parochia de Waten») er nevnt i 1319. Fra middelalderkirken er bevart en klebersteinsdøpefont som antas å være fra 1100-tallet. Rundt 1640 ble det trolig reist en ny kirke. (Riksantikvarens Jan Brendalsmo holder muligheten åpen for at det kan ha dreid seg om en utvidelse/istandsetting av stavkirken, med nytt skip i vest, mens tidligere skip og kor ble kor og sakristi.) Dagens kirke er oppført sør for gamlekirken og ble vigslet den 24. oktober 1855.

Kirkebygg
Vats kirke er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow. Det er en laftet langkirke som ifølge kirkeleksikonet har 534 sitteplasser. Kirken har takrytter nær mønets vestende, der det er våpenhus/bislag med inngangsparti. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og øst for dette er et sakristitilbygg fra 1940 som ble ominnredet i 2007.

Interiør og inventar
Kirken har søylebåret galleri i vest og langs nordveggen og en god del av sørveggen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Interiøret ble fornyet i 1955 med gjeninnsetting av noe gammelt inventar.

Prekestolen står på sørsiden av midtgangen mot en halvvegg, og bak den er et galleri (som i Ferkingstad kirke, også basert på Linstows type R, men her er det meste av de gamle sakristiveggene fjernet). Altertavlen skal være snekret av en Christen Snedker i 1625 og malt av Gottfried Hendtzschel i 1639–46. Bildene i hovedfeltene viser Jesu dåp og nattverden. Opprinnelig ble det brukt et kors på alteret før tavlen ble restaurert/rekonstruert av Domenico Erdmann og tilbakeført til kirken. (Det hører med til historien at Erdmann i 1936 hadde et alternativt forslag til rekonstruksjon av tavlen basert på bevarte deler, men dette ble ikke godkjent. Slik så tavlen ut stilt opp utenfor kirken før restaurering.) Også nevnte klebersteinsdøpefont er blitt tilbakeført etter at den først ble solgt på bygda. I kirken er også et epitafium fra 1600-tallet kjent som Stokkatavla med bilde av Johannes Stokka og hans kone Brynhild med deres 28 barn (hvorav de fleste var døde på avbildingstidspunktet og representert ved engler på bildet) samt en rekke gamle portrettmalerier.

Orgelet ble bygget av Heggen & Ivers i 1920. Det ble litt ombygget av Ole Landrog i 1966 og meldes i jubileumsboken fra 2005 å være modent for ny reparasjon. Det ser ut til at orgelet ble reparert av Dietrich Johannes Buder i 2011. Kirkeklokken som er i bruk, ble støpt av Olsen Nauen i 1995. I tillegg oppbevares en gammel klokke som har blitt brukt i minst én tidligere kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står drøyt hunde meter nord for Saudavegen og sør for Vatsvatnet. En god del av kirkegården er omgitt av steinmur. Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne. Det lille huset øst for kirken er formodentlig det uthuset oppført i 1959 som er omtalt i jubileumsboken. På kirkegården finnes blant annet en bautastein til minne om Raunesulykken i 1919 og en til minne om en krigsseiler som omkom i 1942. Det finnesogså et hjulkors i kleberstein av ukjent opphav. I en egen minnelund er en rekke gamle jernkors satt opp.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden