Bakgrunn
Vår Frelsers kirke kalles iblant Haugesund kirke og kan vel sies å være hovedkirke for Haugesund by, og dagens kirke ser ut til å være stedets første (skjønt Skåre nord for dagens sentrum hadde hatt kirke siden middelalderen). Haugesund vokste frem på 1800-tallet og fikk status som ladested i 1854. Rundt 1900 hadde den voksende byen omkring 6000 innbyggere. Kirketomt ble innkjøpt i 1885, og i 1890 ble det søkt til Kirkedepartementet om oppføring av kirke midt i byens sentrum. Det ble avhold en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Einar Halleland i februar 1899. Kirken ble oppført i 1899–1901 med vigsling den 6. mars i sistnevnte år. Den er prostikirke for Haugaland prosti.
Kirkebygg
Vår Frelsers kirke er en monumental korskirke i upussert tegl. Den har ifølge kirkeleksikonet 1050 sitteplasser. Opprinnelig var det 1250. Kirken er utpreget nygotisk i fremtoning med høyt vesttårn. Koret i øst er rett avsluttet og flankert av sakristier og andre små tilbygg. Orienteringen er egentlig fra sørvest til nordøst.
Interiør og inventar
Innvendig er teglen pusset. Det er våpenhus i tårnfoten og orgelgalleri i vest. For øvrig er det gallerier i langs vestarmens nord- og sørvegg samt i nordre og søndre tverrarm. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot resten av kirkerommet i sin fulle bredde, men den spissbuede koråpningen skjermer av de øvre delene noe. Korgulvet er hevet tre trinn over gulvet i resten av kirken. Prekestolen er til høyre for korbuen og har oppgang gjennom sideveggen. Det er et sidealter i søndre tverrarm.
Vinduene i korets østvegg har glassmalerier av Dr. H. Oidtmann, Linnicher Kunstanstalt. Altertavlen har et getsemanebilde malt av Fredrik Kolstø. Døpefonten er av kleberstein, og er i likhet med mye av det sentrale inventaret på alder med kirken. De tre klokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, og samme selskap installerte i 1986 et klokkespill med 36 klokker. Hovedorgelet er bygget av Steimnmeyer i 1955 og kororgelet av Robert Gustavsson i 1981. Gustavsson bygget dessuten orgel til Vår Frelsers gravkapell i 1985.
Kirkegård og omgivelser
Oppi bakken bakom kirken — og foran adventistkirken — er et krigsminnesmerke. Det er ikke kirkegård ved kirken. Vår Frelsers gravlund, byens hovedgravlund, er sør for sentrum. Der er det også et krigsminnesmerke samt en minnelund med alliertes krigsgraver (Commonwealth War Graves) og et cross of sacrifice.
Kilder og videre lesning:
- Hans Steensnæs: Festskrift i anledning av 100-årsjubileet for opprettelsen av Haugesund prestegjeld (Menighetsrådene, 1979)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 420
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland