Sola ruinkirke

Middelalderkirken
Solas middelalderkirke står i dag i gjenoppbygget form omgitt av trær vest for det som inntil nylig ble kalt Sola kirke, men som nå regnes som Sola kapell. Middelalderkirkestedet er på Kirke-Sola (gnr. 14). Muligens har den steinkirken vi kjenner til, hatt en forløper i form av tre trekirke (formodentlig stavkirke) som rygekongen Erling Skjalgsson lot oppføre på gården sin. Steinkirken antas oppført rundt 1140. Den er omtalt som «ecclesiam de Sola» i 1273.

Det dreier seg om en langkirke med rektangulært skip og smalere kor samt vesttårn. Riksantikvarens Jan Brendalsmo antar at kirken hadde steinhvelv i middelalderen. Det ble ved kgl.res. av 19. oktober 1840 besluttet å oppføre ny hovedkirke for Sola på Ut-Sola (gnr. 16) og nedlegge den gamle hovedkirken på Håland samt anneksene på Kirke-Sola og Tjora. Etter at den nye kirken ble tatt i bruk i 1842, forfalt den gamle steinkirken. I 1871 ble den solgt til maleren Johan Jacob Bennetter, som ominnredet den og brukte den som privatbolig og atelier. Bennetter døde i 1904, og i 1907 flyttet familien til et nytt hus som var oppført sør for kirken i hagen. Ved okkupasjonen i 1940 krevde tyskerne at kirken, som lå nær Sola flyplass, måtte rives ned til en høyde på en meter til halvannen. Steinkirken ble derfor delvis revet, med rester liggende som en steinhaug. Hver stein ble imidlertid merket, slik at det senere ble mulig å rekonstruere bygningen i stor grad. Bygningshistorien ellers er skildret i bygdeboken for Sola og Madla, med henvisninger til gamle regnskaper som dokumenterer reparasjoner og slikt.

Enkelte gjenstander fra middelalderkirken er bevart. Døpefonten er faktisk i bruk i dagens kirke med et dåpsfat fra 1842. En likkiste i kleberstein skal være å finne i Bergens museum. Og ikke minst er altertavlen fra 1617 (som ifølge påskrifter ble gitt til kirken av Jørgen Kaas (lensherre på Bergenshus) og hans kone Mette Banner) i bruk i kirken fra 1955, som nå altså kalles Sola kapell.

Dagens ruinkirke
Sola kommune foreslo i sin tid å bygge opp igjen kirken. I 1982 ble det innledet et samarbeid med Riksantikvaren, som i utgangspunktet var skeptisk til prosjektet. Arkeologiske utgravninger ble gjennomført frem til 1986, ledet av Alf Tore Hommedal.

Arkitekt for gjenoppføringen var Louis Kloster, og kirken vi nå kaller Sola ruinkirke, ble oppført i 1992–1995. Bueganger og murer over halvannen meter er rekonstruert, og for steiner som manglet, er det brukt glassbyggestein eller rett og slett glass. Noen steder er det glass utenpå steinmuren. I sørvestre del av det tidligere koret er en glassdør i et glassfelt som gir adkomst til kirkerommet. Det er altså ikke tradisjonell vestinngang som benyttes, men koret fungerer som et slags våpenhus, og kirkerommet er møblert med jærstoler rettet mot havet i vest. Den tidligere vestportalen er dekket av glass, slik at havsutsikten fungerer som et slags alterbilde. Utenfor kortveggen i vest er omrisset av det tidligere tårnet markert, men tårnet er ikke rekonstruert. Takkonstruksjonen er av tre og har overlys gjennom glass øverst. Kirken sies å ha et piano og et orgelpositiv. Det avholdes konserter og brylluper på stedet, men kirken er ikke vigslet i tradisjonell forstand.

Utenfor kirken er en bauta til minne om Erling Skjalgsson. Et par steinkors er fortsatt å finne på den gamle kirkegården.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden