Bakgrunn, før 1842
Sola var tidligere en del av Håland herred, som hadde en rekke kirkesteder i gammel tid. Prestegjeldets hovedkirke var Håland, og Sola og Tjora var annekser. Håland-navnet ble for øvrig beholdt for prestegjeldet helt til 1968, da det ble endret til Sola. I 1840-årene ble ny hovedkirke for Sola oppført på Ut-Sola (gnr. 16), og de tre gamle kirkene ble nedlagt. Det ble holdt auksjoner over materialer fra de gamle kirkene på Håland og Tjora den 6. oktober 1842 og 30. mars 1843.
Kirken fra 1842
Sola kirke fra 1842 ble oppført etter tegninger av Arild Sibbern basert på typetegninger av Linstow. Det var en laftet langkirke som hadde sterke likhetstrekk med Falnes, Ferkingstad og Torvastad kirker. Den ble vigslet den 27. november 1842. Kirken hadde vesttårn, og kor og skip var i samme bygningsdel. Det var inngangsdør også midt på langsiden. Antall sitteplasser skal ha vært rundt 700.
Kirken hadde galleri langs nordre langvegg og oppå sakristiet i sørøstre hjørne, slik vi ser i flere Linstow-kirker. Korets gulv var hevet to trinn over skipets gulv, og det var korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Gamle bilder viser at altertavlen fra 1617, som tidligere var brukt i middelaldersteinkirken, ble med over i kirken fra 1842, og det samme gjelder den gamle døpefonten. Tavlen skal være snekret av en Laurits Snekker, og ble malt av Peder Reimers i 1617. Givernes navn — Jørgen Kaas (lensherre på Bergenshus) og hans kone Mette Banner — er malt på tavlen, i likhet med Kristian Kvarts monogram.
I september 1940, altså kort etter at tyskerne okkuperte Norge, ble det gitt ordre om at kirken fra 1842 samt restene av steinkirken og hus på 14 gårder i området nær flyplassen måtte rives. Trevirket fra kirken ble tatt vare på og lagt på lager, men sommeren 1942 rekvirerte tyskerne trematerialer, og det stod tilsynelatende mellom kirken og noen hus. I denne prosessen ble kirken ofret.
Kirken fra 1955
Etter krigen ble det arbeidet for oppføring av ny kirke. Den ble tegnet av Gustav Helland, og byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 25. september. 1953. Arbeidet med å rydde tomten begynte i 1954. Steinene ble hugget av Arne Myhre, mens Tore Salte var ansvarlig for muringen. Kirken ble altså vigslet i 1955.
Vi har å gjøre med en langkirke i stein med et nokså lavt tårn: Militære hensyn gjorde at tårnet ikke kunne være høyere enn 23 meter. Koret i øst er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Det sies å være 200 faste og 74 løse stoler i kirken, men det skal ifølge bygdeboken fra 1980 være mulig å få plass til omkring 400 personer. I byggetillatelsen fra 1953 heter det seg at kirken «blir å kalle Sola kapell». Likevel var dette teknisk sett prestegjeldets hovedkirke, selv om den liksom ikke ble regnet som det, og den ble jevnt over omtalt som Sola kirke helt til ny hovedkirke ble tatt i bruk i 2020. Deretter tituleres bygget altså som kapell.
Interiør og inventar
På galleriet innenfor inngangen står et orgel fra Ryde & Berg fra 1986. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Dette podiet stikker litt utenfor koråpningen, og prekestolen står i det sørøstre hjørnet. Den er av betong med smijernssymboler og er formgitt av arkitekten. Altertavlen fra 1617 og klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble tatt vare på under krigen, for deretter å bli overført til kirken. Døpefonten er siden overført til kirken fra 2020. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein. Kirken sies for øvrig å ha et piano.
Kirkegård og omgivelser
Det er fortsatt kirkegården her som er i bruk for Sola. På kirkegården er en avdeling med Commonwealth War Graves. Den nye bykirken har ikke egen kirkegård.
Kilder og videre lesning:
- Hjalmar Tjelta: «Kyrkjer og kyrkjegardar», i Soga om Sola og Madla, bind 1 (Sola kommune, 1980), s. 617–661
- Sola menighet
- «Sola kirke» i Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 435
- Kirkesøk
- Kommunedelplan for kulturminner 2017–2027 (Sola kommune og Asplan Viak, 2017), særlig s. 36–38
- Wikipedia
- Den norske kirke