Revheim kirke

Bakgrunn
Madla kirkesogn går tilbake til middelalderen. Kirken lå under Latinskolen i Stavanger før den ble overført til Håland prestegjeld i 1741. Madla var en del av Håland herred fra 1837 og inntil kommunen ble delt i 1930. I 1965 ble Madla innlemmet i Stavanger. Madla prestegjeld ble utskilt fra Håland 1. mai 1967. I 1992 ble Hafrsfjord prestegjeld opprettet.

Kirkestedet var opprinnelig på Madla (gnr. 38). Presten («Thordo rector ecclesie de Mollum») er omtalt i 1298, mens «Malla kirkiu» er omtalt i 1355. En trekirke fra middelalderen ble i 1685 avløst av en langkirke i tømmer. I 1860 ble det vedtatt å oppføre ny kirke. Det var en viss uenighet om plassering, men det endte med at kirkestedet ble flyttet til Revheim (gnr. 39), som var omtrent midt i bygda. Da denne kirken stod klar, ble gamlekirken på Madla revet. På den gamle kirkegården finnes fortsatt rester av kirkegårdsmuren samt et støpejernsgravminne fra 1820.

Kirkebygg
Kirken ble oppført i 1864–65 etter typetegninger av H.D.F. Linstow og vigslet som Madla kirke den 20. september 1865. Etterhvert tok bruken av Revheim-navnet over blant folk, og i 1984 ble det også offisielt.

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med tårn i sørvest og rett avsluttet kor flankert av sakristier. Antall sitteplasser var visstnok 368 opprinnelig; i dag opererer man med 300. Kirken ble utvidet i 1954 og fikk større kor, større sakristier og dessuten ny altertavle. Galleriet langs nordre langvegg ble forkortet. Det ble innredet bårerom, materialrom og toalett i kjelleren under koret. Kirken ble restaurert i 1988 med blant annet avluting av vegger.

Den 1. august 1992 ble kirken rammet av brann etter at noen tenåringsgutter brøt seg inn og tente på alteret. Kirken ble sterkt skadet og måtte bygges opp igjen. Ikke minst tårnet og taket hadde fått store skader. Alteret og altertavlen ble helt ødelagt, mens enkelte gjenstander ble reddet ut av kirken. Etter brannen ble kirken satt i stand igjen tilnærmet slik den var tidligere. Kirken ble ellers restaurert i 2014. 150-årsjubileum ble feiret i 2015.

Interiør og inventar
Det er gallerier ved inngangen i sørvest og langs deler av langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korpodiet strekker seg et stykke utenfor den smalere kordelen som er flankert av sakristier, og korgulvet er to relativt lave trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen og orgelet står i hhv. sørøstre og nordøstre hjørne utenfor det vi kan kalle korets nisjedel.

Altertavlen hadde i 1865 tre felt, med et kors i midten og ellers ingen bilder. I 1921 malte sogneprest Johan Christensen bilder til de tre feltene, og korset ble lagt bort. Blant maleriene var en kopi av Rembrants bilde Nedtagelsen fra korset. Ved restaureringen i 1954 fikk kirken en ny altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Thoralf Gjesdal. Christensens malerier ble sendt til en kirke på Madagaskar, og den gamle altertavlen ble lagt på kirkeloftet, men flyttet til kjelleren like før brannen. Den nye altertavlen ble ødelagt i brannen, og den gamle ble tatt i bruk på nytt med en rekonstruksjon av korset som hadde stått i den. Etterpå fikk tavlen tre bilder malt av Svein Arild Berntsen med motiver fra jul, påske og pinse, med innvielse i 1995. Teksten på tavlen — «Drag, Jesus, mig op efter Dig» — er tittelen på salme 414 i Landstads salmebok.

Kirken fikk sitt første orgel i form av et harmonium i 1895. I 1900 fikk den pipeorgel. Dette ble i 1935 byttet ut med et ni stemmers orgel fra Mellin i Stavanger. Dette ble i sin tur byttet ut i 1980 (ifølge menighetens egne skrifter; orgelregisteret sier 1974), da kirken fikk et Jehmlich-orgel. Dette ble ødelagt i brannen, og etterpå fikk kirken et Marcussen-orgel med tretten stemmer.

Kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1993. Den åttekantede døpefonten ble i sin tid reddet ut av den brennende kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på alder med kirken og er utvidet flere ganger. I nordvest er utsmykning i form av et sirkelrundt område med en brønn utført av Anne Brit Soma, ferdigstilt i 1996. Et menighetssenter (ark. Per Halle) kalt Hafrsfjordsenteret ble innviet i desember 1993 og fikk utsmykning ved Siri Gjesdal fem år senere.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden