Nærbø gamle kirke

Bakgrunn
Nærbø har hatt kirke siden middelalderen, men de har stått på tre forskjellige steder. Det eldste kirkestedet var ved Bø (gnr. 26) øst for dagens tettsted, der den gamle kirkegården fortsatt er omgitt av et steingjerde. Eldste skriftlige omtale av «Bøe hoffuedkiercke» er i Graagaas (ca. 1620). Dette var altså prestegjeldets hovedkirke, og Njærheim (eller jærem) og Varhaug var annekser. Senere ble Bø anneks under Njærheim. Kirken på Bø ble omfattende reparert i 1620, 1639 og 1650. Kirken brant i 1708, og ny kirke ble oppført. Denne stod til 1834, da kirkestedet ble flyttet et par kilometer vestover og den kirken vi nå kaller Nærbø gamle kirke, ble oppført. Ved den anledning ble de to kirkesognene Bø og Nærem slått sammen, og det nye sognenavnet er en kombinasjon av de to gamle.

Kirkebygg
Nærbø gamle kirke er oppført med utgangspunkt i mønstertegninger av Linstow. Det er en laftet langkirke med ca. 330 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er under samme tak som skipet og har et lite utbygg i forlengelsen. Kirken er kledd med liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er laftetømmeret falttelgjet og malt. Det er gallerier i vest og alngs langveggene. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det ser ut til å være små sakristier under galleriene. Prekestolen står til høyre i koret og har oppgang via sakristiet.

Altertavlen ble laget av Peter Reimers i 1619 (ifølge denne boken) og er overført fra kirken på Bø. Tavlen er en blanding av billedtavle og katekismetavle der det største bildet viser korsfestelsen. Korets fondvegg har et vindu med glassmaleri på hver side av tavlen. Disse krediteres Christian Benneche og firmaet G.A. Larsen og kom til i 1934.

Ifølge Norsk orgelregister hadde kirken i sin tid et Brynhildsrud-orgel fra 1905, men dette ble i 1955 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten og kirkeklokkene.

Kirkegård og omgivelser, ny kirke
Nærbø fikk en ny kirke i 2005, og gamlekirken gikk dermed ut av bruk som vanlig sognekirke. Det er imidlertid her det er kirkegård. Det er to adskilte kirkegårdsstykker, det ene sørvest for kirken og det andre på nordsiden, på den andre siden av fylkesveien. Selve kirken står i en liten park, og sørvest for den står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden