Kirken på Håland (gnr. 21) var i sin tid Solas hovedkirke, med Sola, Tjora og — fra 1741 — Madla som annekser. Bevarte rester av en klebersteinsdøpefont (bilde, beskrivelse) dateres til 1100-tallet, hvilket sier noe om kirkens alder. Det kan tenkes at stedet har hatt en stavkirke som høgendeskirke før dette.
Eldste kjente omtale av «ecclesiam de Haaland» er fra 1298, og det fremgår at kannikene i domkapitlet eide kirken. Biskop Arne hadde ordinert en prest ved domkirken til vikar ved Håland kirke, en ordinasjon som ble opphevet under en konflikt mellom biskopen og hans kanniker. Middelalderkirken ble avløst av en langkirke i tømmer i 1646–48.
I 1842 ble det innviet ny hovedkirke for Sola på Ut-Sola (gnr. 16), og kirken på Håland ble nedlagt. Den ble revet i 1843, og materialene ble solgt på auksjon. Kirkegården ble brukt til 1849, da det gikk en bølge av kolera. Det er funnet skjeletttrester ved gravearbeider i området. For øvrig finnes gamle gravfelt i omgivelsene.
Kilder og videre lesning:
- Hjalmar Tjelta: «Kyrkjer og kyrkjegardar», i Soga om Sola og Madla, bind 1 (Sola kommune, 1980), særlig s. 617–625
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland (Riksantikvaren, 2016), s. 64–65
- Riksantikvarens Kulturminnesøk