Avaldsnes kirke

Avaldsnes kirke

Bakgrunn
Avaldsnes kirke — eller deler av den — er Karmøys eldste kirke. Ifølge Snorre (Olav den helliges saga, kap. 119) stod det en kirke på Avaldsnes allerede tidlig på 1000-tallet: «… men kongen og hele mængden stod ved messen.» (I den norrøne utgaven på nettet står dette i kap. 126: «Konungr ok öll alþýða stóð at messu.») Den steinkirken vi ser i dag, ble imidlertid opprinnelig oppført fra midten av 1200-tallet til rundt 1320.

Kirkeruiner på Avaldsnes
Avaldsnes kirke før 1920-tallet

Kirken var formodentlig staselig i middelalderen, men forfalt etterhvert, og rundt 1600 skal tårnhjelmen ha vært borte og taket falt ned. Kirken var i det hele tatt ubrukelig. Illustrasjoner fra tidlig 1800-tall avbilder en ruin. Så ble kirken restaurert i 1830-årene, men som det heter i en bok om kirken: «Det var berre halvgjort verk.» Skipet og koret ble rekonstruert, men tårnet manglet. I stedet fikk kirken en liten takrytter vest på skipets møne. I boken sies det at kirken var «lite ven» både innvendig og utvendig. Blant klagemålene er at himlingen var så lav at den gikk nedenfor toppen av spissbuene. Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en rekonstruksjon ledet av arkitekten Eyvind Moestue i 1920-årene. Under krigen ønsket tyskerne å rive tårnet fordi det ble som landemerke av engelske flyvere. De godtok imidlertid at kirken ble kamuflert med et vernebygg av tre, og slik ble tårnet reddet.

Det har vært et visst forfall også i de senere år, men det er satt av penger til restaurering av kirken i 2018–19. Det kan legges til at det ved utgravninger som kulminerte i 2017, er avdekket rester av et kongsgårdsanlegg ved kirken.

Avaldsnes kirke

Kirkebygg
Avaldsnes kirke er en langkirke i stein med vesttårn og med et rett avsluttet kor i øst. Stilen er gotisk, altså med spissbuer, og tårnet er som nevnt en rekonstruksjon fra 1920-årene. Proporsjonene er ikke helt som vi forventer i vår tid, men kanskje middelalderlig: Tårnet er stort og kraftig i forhold til resten av kirken, som har 400 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er våpenhus i tårnfoten, og det er ingen lukket dør mellom tårnfoten og skipet. Det er orgelgalleri i tårnfoten og et lite galleri på hver side av åpningen mellom tårnfoten og skipet.
Inventaret er fra etter restaureringen i 1920-årene, da det klasisistiske inventaret ble kastet ut.
Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alteret har et stort solkors i front (fra før NS-bruken av dette symbolet gjorde det problematisk å bruke det). I korets fondvegg er et treenighetsvindu med glassmalerier hvorav det midtre avbilder korsfestelsen. Disse gjør samme nytte som en altertavle og er ifølge kirkeleksikonet laget av Bernhard Greve i 1950.

På skipets nordvegg henger alterbildet som ble brukt før Moestues restaurering. Det er ifølge Nord-Karmøy historielag malt av Christen Brun i 1885. Brun, som selv vokste opp på Avaldsnes, har kopiert et bilde av Guido Reni. Prekestolen er til høyre for koråpningen. Den skal være laget av Sigurd Freshammer og har relieffbilder av evangelistene. Døpefonten sies å være formgitt av Moestue, mens dåpsfatet er betydelig eldre. Orgelet er bygget av Marcussen & Søn i 1982. Det er innredet et kapell i krypten.

Nordportal
Jomfru Marias synål
Minnesmerke på kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor og omgitt av en steinmur, og kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne. Den nevnte kongsgården skal ha dannet en fløy sørover fra sør for koret. Lutende mot kirkens nordvegg — men ikke helt inntil den — står en gammel bautastein som sies å være den lengste sådanne i Norge. Den går under navnet «Jomfru Marias synål», og et sagn sier at dommedag kommer den dagen den berører kirkeveggen. Avskalling tyder på at det har vært grepet inn for å hindre dette. Gravsøk i Karmøy kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden