Bakgrunn, kirkebygg
Våler kirke i Kirkebygden i Østfold er en langkirke som antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Kirken var viet til jomfru Maria. Etter auksjonen i 1723 gikk den via et par mellomledd til noen lokale gårdbrukere i 1778 og til kommunen i 1865, Middelalderdelen (skip og kor) er av stein med gavler av tre. Midt på skipets tak er en takrytter, men opprinnelig hang klokkene i en støpul. Det meste av vestmuren ble revet i 1867, da galleriet ble forlenget inn i det nye våpenhusets 2. etasje. Det nåværende sakristiet, som i likhet med våpenhuset er av tre, ble oppført ved samme anledning. Det har to rom. Bygget har hatt setningsskader flere ganger i løpet av sin historie, vinduene er blitt utvidet, og portaler i korets og skipets sørvegg er blitt murt igjen. Det var omfattende istandsettingsarbeider i 1961–63. Kirken har ifølge jubileumsboken 227 sitteplasser.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest (med orgel) og langs skipets vindusløse nordvegg. (Både skip og kor fikk en vindusåpning i nordveggen i 1867, men de ble murt igjen i 1961–63.) Korbuen ble utvidet i 1714 og enda mer i 1867. I koret er en klokkerbenk ved sørmuren, mens døpefont med himling står på motsatt side.
Selve alterbordet er fra 1867, og kirken fikk samtidig en ny altertavle der et par figurer fra en altertavle fra 1636 ble innsatt. I sentrum var en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Ved restaureringen på 1960-tallet ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert (ja, delvis rekonstruert) og gjeninnsatt. De to bildene i midten viser nattverden og korsfestelsen (med jomfru Maria og Maria Magdalena), og utenfor dette ser vi figurer av hhv. Aron og Moses og Matteus og Markus. Øverst er den tronende Kristus omgitt av Lukas og Johannes.
Prekestolen har himling og befinner seg i skipets sørøstre hjørne. Den antas å være skåret av Knud billedsnider i 1630-årene. Stolen har blant annet utskårne evangelistfigurer og bibelsitater på latin. Den hviler på en søyle som er utførmet som en mannsfigur (Samson). Prekestolen ble restaurert i 1963, og himlingen ble delvis rekonstruert etter at den var blitt fjernet i 1867.
Døpefonten er av tre og ble skåret i 1697. Den har føtter som minner om dyreklør, og den har en åttekantet himling med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet av messing antas å være laget i Nürnberg på 1500-tallet, i katolsk tid. Det har en fremstilling av Marias bebudelse.
Blant kirkens klenodier er dens første orgel. Det antas å være bygget av klokker Niels Samuelsen Dæli på Nes i Hedmark i 1781 eller 1786 og kom til kirken fra Abildsø gård (i nåværende Oslo) i 1791 eller 1792 (Våler prestegjeld er ikke helt enig med seg selv). Orgelet stod på et galleri over alteret som ble fjernet i 1867, da orgelet flyttet til vestgalleriet. Året etter fikk det følge av et orgel bygget av Amund Eriksen, som ble satt på samme galleri. Disse to ble i 1941 erstattet med et hammondorgel, men kom tilbake til kirken ved restaureringen i 1960-årene. Samuelsen-orgelet ble restaurert av Ernst Junker i 1977 og utvidet fra fire til åtte stemmer. Det ble også restaurert i 1999 av Jürgen Ahrend. Det finnes visstnok bare ett annet gjenværende Samuelsen-orgel her i landet, og det står på Norsk folkemuseum.
Kirken har to klokker. Den eldste sies å være helt fra 1160. Den andre ble støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1799. På alteret står et krusifiks laget i Limoges på 1200-tallet. Det ble funnet ved i 1961 og restaurert. Et bronsekrusifiks fra kirken er å finne i Oldsaksamlignen. Kirken har også en rekke malerier fra 1700-tallet, trefigurer av Paulus og Johannes, en salmetavle fra 1780 mm.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av en steinmur. Et gravkapell i tre ble oppført på kirkebakken sør for kirken i 1903 og avløst av et bårehus i betong med noe tre — denne gangen nord for kirken — i 1953. Der ble Thorvaldsens Kristus-statue anbragt da kirken fikk tilbkae sin gamle altertavle i 1963. Nord for dette igjen står uthus som en gang i tiden hadde stall. Det finnes gamle gravhauger i landskapet rundt kirken.
Kilder og videre lesning:
- Ivar J. Hauge: Våler kirke gjennom 800 år (Våler menighetsråd, 1998)
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia (Samme tekst som Kunsthistorie.com)
- Våler prestegjeld
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- NRK
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 670
- Kirkesøk