Bakgrunn
Trøgstad kirke ligger i det tidligere kommunesenteret Skjønhaug på vestsiden av riksvei 22, som går gjennom stedet. Det er opprinnelig en middelalderkirke, en langkirke i stein som ble oppført rundt midten av 1200-tallet og viet til Olav den hellige. Kirken ble som andre kirker solgt på den store auksjonen i 1723 og var i privat eie til kommunen kjøpte den i 1849.
Kirkebygg
Kirken har samme struktur som en rekke middelalderkirker i Østfold og Akershus. Middelalderdelene er skipet (midtdelen, med en takrytter fra ca. 1700 som erstattet en fra ca. 1620) og koret. I 1904 ble det gamle våpenhuset i vest revet, og kirken ble forlenget vestover (arkitekt: Halfdan Berle). Sakristiet på korets sørside ser ut til å være fra denne anledning, mens det på nordsiden er fra 1697. Korets østvindu og sørportal (mot sakristiet) er opprinnelige, mens vinduer ellers er blitt utvidet flere ganger. Skipets tidligere sør- og vestportal ble ødelagt ved utvidelsen i 1904. Skipets gavler er av tre, mens korgavlen er murt. Karakteristisk nok har middelalderdelen ingen nordvinduer. Kirken har i dag ca. 350 sitteplasser.
Interiør
Interiøret ble endret en god del ved utvidelsen i 1904. Det gjelder det meste fra gulv til takhimling. De gamle galleriene ble kastet ut og nytt galleri oppført i vest. Fargemessig spilles det på mye av den samme sansen for kontrast mellom hvitkalkede vegger og mørkt treverk som man finner i nygotiske kirker (uten at det dermed dreier seg om nygotikk). Det gjøres ofte et poeng av kombinasjonen av rødt, hvitt og blått, som går igjen i dekor, og som har resultert i tilnavnet «17. mai-kirken». Trøgstad er visstnok den første norske kirken som fikk dette.
Inventar
Altertavlen fra 1714 skal være utført i København, og Roar Hauglid spekulerer i at Friederich Ehbisch kan stå bak nattverdsbildet i storfeltet. Over dette er et mindre oppstandelsesbilde, og det hele er rammet inn med akantusskurd.
Prekestolen ble forært til kirken av Jørgen Herseter mellom 1737 og 1739. Den ble flyttet fra høyre til venstre side av korbuen ved ombyggingen i 1904, og den har himling.
Døpefontens kum (i kleberstein) er eneste gjenværende middelalderinventar. Den har en kjegleformet fot fra 1872. Ellers skal det finnes en døpefont i tre fra 1830- eller 1840-årene.
Kirken har eller et par epitafier fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1655 og 1678, og den har tre venetianske antependier. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol. Orgelet er opprinnelig fra Olsen & Jørgensen fra 1906 og ble utvidet til 15 stemmer i 1983. Av de to kirkeklokkene er den ene fra Daniel Gerhardus fra 1598 og den andre fra C. Troschel fra 1753.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært betydelig utvidet gjennom årene, ikke minst mot sør. Der er fylt på med jord over svaberg som stakk opp. Den som leter, kan finne riktig gamle gravminner på kirkegården. Sørøst for kirken står et gravkapell som ifølge Norges kirker er oppført i 1922, men året 1917 står å lese over inngangen. Rett ved siden av kirkegården, i Askimveien 3, ligger det som en gang var kirkestaller. Det huser nå en menighetsbarnehage. «Norges kirker» omtaler et kirkegårdsstykke som ser ut til å ha ligget i omgivelsene her, visstnok anlagt i 1832 og brukt til begravelser til ca. 1920. Det er nå parkområde. Prestegården ligger ikke langt vest for kirkegården. Den kombinerte drengstuen/bryggerhuset ble flyttet derfra til Trøgstad bygdemuseum på 1920-tallet.
Annet
Trøgstad kirke feiret 750-årsjubileum i 2000, og det ble utgitt en jubileumsbok i den forbindelse. Trøgstads kirker holdes iblant åpne om sommeren.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 677
- Kirkesøk