Borg skal ha blitt grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016 (ifølge Fagrskinna). Nikolaikirken eller St. Nikolas’ kirke ble oppført utenfor den jordborgen som gav byen navn, noe som tas som et tegn på at borgen da hadde mistet sin militære betydning. Dette skal ha skjedd tidlig på 1100-tallet, muligens i Øysteins Magnussons regjeringstid. Kirken var ifølge oppslag på stedet anlagt som kongskirke, men fungerte også som sognekirke.
Det antas at kirken ble ødelagt i 1567 da byen ble brent under Den nordiske syvårskrig. Mens mye av borgen ble tatt av det store kvikkleireskredet som gikk i 1702, ble restene av kirken stående relativt nær raskanten. Ruinene etter kirken ble utgravet i 1916, og Borgarsyssel museum ble anlagt rundt ruinen.
Kirken var en langkirke i granitt. Skipet var ca. 18,5 m langt og 12,5 m bredt, og vesttårnet målte omtrent 6 meter ganger 8,5 meter og koret med apsis rundt 8 m x 9 m, alt sammen utvendig. Murrester i omtrent en halv meters høyde er bevart av koret og av skipets sørvegg, mens skipets nord- og vestvegg samt det meste av tårnet er borte. Ifølge Riksantikvaren kan et fundament midt i skipet stamme fra en sentralt plassert døpefont. En gammel gravstein er å finne i koret.
Ved utgravningen i 1916 ble det funnet 28 fragmenter av et glassmaleri. For øvrig er enkelte rester etter arkeologiske funn fra regionen anbragt rundt kirken i ruinparken, jf. museets oppslag om ruinen. Riksantikvaren antyder at det er store muligheter for funn av urørte graver i kuturlag rundt ruinen, og ifølge et oppslag på stedet ble det funnet skjelettrester etter begravelser ved tårnet ved utgravninger i 2006. Disse skal ha vært eldre enn kirken, og det spekuleres i om det kan ha stått en trekirke på stedet tidligere.
Kilder og videre lesning:
- Borgarsyssel museum om kirkeruinen og Ruinparken
- Oppslag på stedet
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Halvhundre bilder fra Borgarsyssel museum (Borgarsyssel museum, 1958)