Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.
Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.
Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.
Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.
Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.
Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.
Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Geir Harald Johannessen: Gressvik kirke 1925–2000
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 85–97
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 691
- Kirkesøk
- Fredrikstad byleksikon
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Østfold