Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden