Bakgrunn
Dagens Aremark kirke er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Vi befinner oss på østsiden av Aremarksjøen, altså virkelig i indre Østfold. Middelalderkirken var en langkirke av stein som var viet til Laurentius på Pauli omvendelsesdag (25. januar). Kirken hadde vesttårn, og koret i øst var rett avsluttet. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirkens og inventarets skjebne er skildret i Norges kirker. Denne kirken ble revet før dagens kirke ble oppført.
Aremark kirke ble tegnet av P.H. Holtermann i 1852, men det tok noen år før kirken faktisk ble oppført. I 1858 ble det gitt tillatelse til å rive gamlekirken for å oppføre ny kirke på samme tomt, idet Borgerstuen skulle brukes som interimskirke i anleggsperioden. Rivingen begynte rett over påske i 1860, og tomten var ryddet til juni. Ny kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke. Grunnmuren var ferdig i august 1860, og grunnstein ble nedlagt. Det meldes at det lokale teglverket hadde leveringsproblemer og mer teglstein måtte kjøpes inn, så det er vel tvilsomt om kirken stod under tak i 1860, men det er nå det årstallet som står å lese i vindfløyen. Innviet ble kirken den 6. november 1861.
Kirkebygg
Aremark kirke er en langkirke i tegl med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Sør for koret er et sakristi med sørvendt gavl. I tillegg til tårnets vestportal (med våpenhus i tårnfoten) er det en nordportal på skipet, der det også er tilføyd et lite våpenhus. Kirken har 400 sitteplasser. Den er pusset opp/rehabilitert blant annet i 1956, 1961, 1977, 1982, 1991, 1998, 2000, 2006 og 2010.
Teglmurene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Det er orgelgalleri i vest, og galleriet går også langs halve veggen i nord og sør. (Opprinnelig gikk de helt frem til korskillet. De er siden forkortet i 1956 og 1961.) Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Inventar
Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken i 1861. Det gjelder døpefonten, en due fra prekestolen, en benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone. For altertavlen har det skjedd endringer i løpet av kirkens levetid. Opprinnelig brukte man bare et hvitt kors på en svart treplate. Først i 1881 fikk kirken en regelrett altertavle. Den hadde et bilde av korsfestelsen som var malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen. Til jubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe i gave av familien Hallesby til alteret, som er trukket noe ut fra korveggen. Gruppen er skåret av Anthon Røvik, og under korset står teksten «KRISTUS VÅR FRED» (jf. Ef 2,14). I korveggens vinduer er det glassmalerier av Borgar Hauglid.
Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med speilfyllinger, hvorav ett mot veggen. Duen under himlingen (som antas å være skåret av Ole Nilsen Hoff i 1793) er altså overført fra gamlekirken. Ifølge «Norges kirker» (1959) står en klokkerbenk mot korets sørvegg.
Klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er i romansk stil, og den er altså overført fra gamlekirken. Det finnes flere gamle lokale klebersteinsbrudd, så det er godt mulig at fonten er laget lokalt. Dåpsfatet i messing (som har vært forsølvet) er fra 1800-tallet, og kannen for dåpsvann er fra 1954.
Et orgelpositiv fra 1869 ble i 1896 avløst av et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt (ifølge jubileumsboken, mens «Norges kirker» opererer med et 6 stemmers orgel fra 1910). Dette orgelet krevde visstnok belgtreder, og det skal ikke ha fungert spesielt godt etter krigen. På 1970- og 1980-tallet var det kontakter med J.H. Jørgensen med tanke på nytt orgel, men ingenting kom ut av det, og firmaet gikk konkurs i 1982. Dagens orgel har 14 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av tyske Heinz Wilbrand. Det ble innviet den 17. august 1986. Det gamle prospektet er beholdt, og orgelet står på vestgalleriet.
Én av kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1827 og den andre av O. Olsen & Søn i 1861. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Aremarksjøen og har enkelte gamle gravminner. Det arbeides med bevaring av kulturhistorisk interessante monumenter. Gravsøk kan utføres her. Sør for kirken står et gravkapell som er oppført etter tegninger av Alf Fosby og ble innviet den 17. august 1929. Det har bårerom i kjelleren. Det later imidlertid til at begravelsesseremonier i disse dager finner sted i kirken. Et servicebygg ble tatt i bruk i 1989, og i 2009 ble det innviet et menighetshus nordvest for kirken.
Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er en minnebauta over eidsvollsmannen Ole Svendsen Illerød. Ved parkeringsplassen står et monument (avduket 1979) over Ole Hallesby, som var fra Aremark.
Arestad gamle prestegård fra 1700-tallet ligger like nord for kirken, på motsatt side av fylkesvei 21. Den forvaltes i dag av Aremark historielag. Aremark har en ny prestebolig som ble kjøpt i 1970-årene og satt i stand i 2008–09.
Annet
Aremark kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. Aremark kirke er åpen kirke enkelte dager i uken.
Kilder og videre lesning:
- Per Fredrik Dahl: Aremark kirke 150 år, kirkested fra 1100-tallet (Aremark menighetsråd, 2011)
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Artemisia.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 675
- Kirkesøk