Bakgrunn
Sagene menighet ble opprettet i 1880, da den ble utskilt fra Vestre Aker og fikk et lite tillegg fra Gamle Aker menighet. Før kirken ble bygget, holdt menigheten til i Effata bedehus i Maridalsveien. Arkitektkonkurranse ble avholdt i 1887–88, og kirken ble oppført i 1888–91 og innviet av biskopet den 23. desember 1891. Arkitekt var Christian Fürst, som også stod bak Trefoldighetskirken i Arendal. Antallet sitteplasser var opprinnelig ca. 800, men er redusert til rundt 600. Kirken har gallerier.
Dette er en av Oslos mest særpregede og avholdte kirker, en nygotisk kirke som likevel skiller seg ut fra byens andre nygotiske kirker i både fremtreden og form. Den er et landemerke i et byrom som egentlig dreier seg om den. Ikke uten grunn er den blitt kalt Nordkantens katedral.
Kirkebygg
Formelt sett har vi med en korskirke å gjøre, men kirken er innredet som en langkirke. For øvrig er tverrskipet ikke så langt, og tverrskipenes gallerier samt det at hjørnene i krysset er kuttet på skrå (45 graders vinkler), bidrar også til å gi noe av sentralkirkens romfølelse. Mens andre nygotiske kirker som Uranienborg og Kampen har tårn over hovedinngangen, har denne sentraltårn. I tillegg har den fire mindre tårn. Materialet er rød teglstein, med brunglasert dekorstein i striper i fasaden.
Inventar
Altertavlen har en kopi av maleriet i altertavlen i domkirken i Antwerpen i Belgia, Nedtagelsen fra korset av Rubens, her malt av Christen Brun. Kirken har en rekke glassmalerier, ikke minst et stort rosevindu på gavlen over hovedinngangen i vest. Glassmaleriene ble tegnet av Sigurd Nilsen og utført av glassmester G.A. Larsen i 1906.
.jpg){kind=link}
Prekestolen, fra 1890, er åttekantet og i furu. Fra samme år er døpefonten i granitt etter forbilde fra middelalderen. Den er formet som et beger. Ved kortrappen er en dåpsfreske av Carsten Lien med duen, symbolet på Den hellige ånd (1919; restaurert 1959).
Kirken har det som visstnok er landets eneste gjenværende Hollenbach-orgel, fra 1891 og med 35 stemmer (opprinnelig 18; utvidet og reparert av J.H. Jørgensen i 1956 samt i 1980). De tre klokkene er støpt hos Albert Bierling i Dresden i 1891, hvorav den største henger i nordre vesttårn.
Det er for øvrig mange lekre detaljer å merke seg når det gjelder struktur, materialbruk og gjennomføring. Kirken ble grundig pusset opp innvendig i 1956 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef i samarbeid med byarkitekt P.D. Hofflund. Best inntrykk av interiøret får man naturligvis ved å besøke kirken og nest best ved Google-bilder.
Hussopp og rehabilitering
Sagene kirke fikk en stund mye medieomtale pga. en konflikt med organisten. Senere har det vært et annet problem: Kirken ble stengt i 2005 pga. hussopp i taket. Taket ble restaurert, men under arbeidene ble det avdekket stadig mer. NRK har en liten filmreportasje fra dette. I mellomtiden ble kapellet på Nordre gravlund brukt. Kirken var først planlagt gjenåpnet julen 2007, men dette ble utsatt en rekke ganger. Høsten 2009 ble det meldt at hovedentreprenøren var konkurs. Først den 10. oktober 2010 ble kirken gjenåpnet, og det finnes et lite NRK-klipp om det også. Ved ny fotografering i april 2011 var det fortsatt tegn til anleggsarbeider utenfor kirken, men i september samme år var det bare et par gjerder igjen. Det er åpen kirke på flere ukedager.
Sagene sogn og menighet er slått sammen med Iladalen.
Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men Nordre gravlund er ikke langt unna.
Kilder og videre lesning:
- Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 164–167
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 75–76
- Oslo byleksikon
- Wikipedia
- Sagene og Iladalen menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag. 1993), s. 709
- Kirkesøk
- Gravferdsetaten i Oslo kommune
- Arkivverket: Sogn og menigheter i Oslo