Kloster med kirke
Dominikanerne fikk i 1239 tildelt tomt like nord for Hallvardskatedralen. Der anla de et kloster like inntil Olavskirken, som trolig var blitt bygget på slutten av 1100-tallet. Anlegget ble bygget i stein fra begynnelsen, men rundt 1300 gikk man over til å bruke tegl, og dette skal ha vært et av de første stedene det skjedde i Norge. Olavsklosteret er bl.a. nevnt i forbindelse med kampen mot Skule Bårdsson i 1240.
Kirken dannet sørfløyen i klosteranlegget, som ble bygget med en overhvelvet korsgang rundt et åpent, kvadratisk atrium. Hovedinngangen var, om jeg har forstått riktig, gjennom kirken. I østfløyen var det sakristi, bibliotek og konventstue, med sovesal i annen etasje. I nord var det bl.a. spisesal, kjøkken og varmestue. Anlegget skal på det meste ha huset prior, sub-prior, 10–15 munker og noen gjester. Det er ved arkeologiske utgravninger funnet hollandske gullmynter fra 1400-tallet og en engelsk keramikkanne fra 1200-tallet.
Biskopen overtar
Etter reformasjonen ble klosteret overtatt av biskopen, og i 1554 flyttet biskop Frants Berg ut av sin gamle bispeborg (komplekset omkring Ladegården) og inn i Olavsklosteret. Katedralskolen skal også ha holdt til her i ca. hundre år. Østfløyen ble bygget om til bispegård i 1624 og overlevde brannen samme år.
Bispegården ble besluttet revet i 1860, men det fortelles at Henrik Thrap-Meyer allerede i studietiden på 1860-tallet aksjonerte for bevaring. I 1882 vedtok Stortinget at residensens middelalderdel skulle bevares, mens resten kunne rives, og det ble altså Thrap-Meyer som fikk oppdraget. I 1883–84 ble dagens bispegård oppført i nygotisk stil. Denne var embedsbolig for biskopene til 1985. Nå holder administrasjonen til Oslo bispedømme til her. Gården ble rehabilitert i 1999–2000. I dette anlegget er en etasje av klosterets østfløy bevart med originale teglhvelv og kalkmalerier.
Andre deler av klosteranlegget er ruiner i friluft. Murene er konservert for å hindre forvitring, og klostergården er omgitt av et rammeverk av tre for å vise strukturen bedre. Et par modeller viser henholdsvis ruinene og hvordan man ser for seg at anlegget så ut. Og vestsiden av østfløyens underetasje er altså fra middelalderen og viser også litt av bygningshistorien ved at man ser spor etter ombygginger.
Først på 1900-tallet ble det grunnlagt et nytt dominikanerkloster i Oslo.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 11–13
- Oslo byleksikon om Olavsklosteret, den gamle bispegården, den nye bispegården og Gamlebyen
- Oslo bispegård (Statsbygg, 2000)
- Oppslag ved Olavsklosteret
- Oslo bispedømme
- Wikipedia om Olavsklosteret
- Wikipedia om bispegården
- Wikipedia om middelalderbyen Oslo
- Katolsk.no om Olavsklosteret