Mariakirken er den kirken i middelalderens Oslo som lå nærmest strandlinjen, like nord for Alnas utløp, og i dag ligger den ikke så langt fra det vannspeilet som markerer middelalderens strandlinje. Den var kongens kirke, og den ligger da også rett ved siden av kongsgården.
De ruinene vi ser i dag, er rester av grunnmuren etter den siste kirken. Opprinnelig ble det bygget en liten, enskipet trekirke. Omkring 1100 ble det reist en enskipet steinkirke med kor og apsis. Omkring overgangen mellom 1100-tallet og 1200-tallet fikk kirken et vesttårn og koret ble forlenget. Men det var under kong Håkon V at kirken var på sitt flotteste. Han sørget for en storstilt ombygging der kirken fikk tvillingtårn i vest og et korsformet kor som skulle være stort nok til at de geistlige fikk plass. Det ble brukt teglstein ved denne utbyggingen. Håkon ble gravlagt i kirken samme med sin dronning, men levningene deres er siden flyttet til Akershus festning.
Kirken ble satt i brann av svenskene i 1523 og forfalt raskt etter det. I 1542 var den så forfallen at den ble revet. Det har vært utgravninger i området i 1867 (under ledelse av Nicolay Nicolaysen), i 1935 (under ledelse av Gerhard Fischer) og i 1961–63 (under ledelse av Håkon Christie). Kirken inngår nå i Middelalderparken.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 11–13 samt fremre og bakre innbrett
- Oslo byleksikon om Mariakirken og Gamlebyen
- Erik Schia: Mariakirken & Kongsgården på Sørenga (Riksantikvaren, 1985)
- Gerhard Fischer: Mariakirken (1937)
- Oppslag ved ruinen
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oslo (Riksantikvaren, 20159, s. 21–22