For ordens skyld: Bildet viser ikke Laurentiuskirken, men St. Halvardshjemmet (i St. Halvards gate 28), der Kirkens bymisjon drev sykehjem inntil 2017.
Laurentiuskirken eller Lavranskirken er omtalt i Håkon Håkonssons sagas skildring av slaget i Oslo i 1240, der det fortelles at Olav fra Vigdeild (en av hertug Skules menn) søkte tilflukt i kirken på flukt ut av byen og mot Martestokker etter slaget.
Det er ikke funnet rester etter kirken ved utgravninger, men funn av 14 skjeletter rundt St. Halvards gate 28 og 33 antas å stedfeste kirkegården. Dette er ca. 250 meter øst for Hallvardskatedralen, i utkanten av eller like utenfor datidens by. I tilknytning til kirken skal det ha ligget et hospital (nevnt første gang på siste halvdel av 1200-tallet) som senere flyttet inn i det fransiskanerklosteret som etter reformasjonen ble til Oslo Hospital. Funn av lepra på nevnte skjeletter tyder på at det dreide seg om et hospital for spedalske.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget: Oslo, 2007; ISBN 978-92-573-1946-5), s. 11–13
- Oslo byleksikon om Laurentiuskirken, Fransiskanerklosteret, Oslo Hospital og Gamlebyen
- Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000–1536 (Cappelen: Oslo, 2000; ISBN 82-02-19100-9), særlig s. 94f.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oslo (Riksantikvaren, 20159, s. 19
- Håkon Håkonssons saga (på Bokhylla.no), s. 211