Bakgrunn, kirkebygg
Alle kjenner Johanneskirken i Bergen, som står der på Nygårdshøyden og er et landemerke og en flott representant for nygotikken i Vestlandets hovedstad. Mindre kjent blant folk flest er det at også Oslo har hatt sin johanneskirke. Den stod ved Christiania torv, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate, fra 1878 til 1928. Den var en av sin tids store byggeskandaler. I en tid med befolkningsøkning og krav om at minst 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble menigheter utskilt og kirker bygget i et relativt høyt tempo. Dette innebar en betydelig økonomisk belastning, og det kan se ut til at nettopp underbudsjettering og prisstigning bidro sterkt til at grunnlagsarbeidet ikke ble gjort skikkelig her. Og de vanskelige grunnforholdene.
La oss rekapitulere: Hellig Trefoldigheds kirke ble revet etter brannen i 1686 med begrunnelse i nærhet til Akershus festning. Mot slutten av 1700-tallet lot prins Karl av Hessen oppføre en artilleristall, kalt Prindsestalden, på stedet. Denne ble revet i 1860, idet man gjorde tomten klar til å bygge kirken. Stadskonduktør Georg Andreas Bull tegnet kirken i 1868, vanskelige grunnforhold gjorde at byggingen trakk i langdrag, og ti år senere — i 1878 — ble kirken innviet. Det var en nygotisk korskirke i gul tegl, med tårn over hovedinngangen flankert av to småtårn. Årstallet på vindfløyen er forresten 1877. Sognet ble ukskilt fra Trefoldighet i 1874 og omfattet et område begrenset av Kongens gate, Karl Johans gate, Drammensveien, Munkedamsveien, Enga og Pipervika. Senere gjorde Piperviken småkirkemenighet et innhugg i dette området.
Interiør og inventar
Kirken hadde 1 250 plasser og var enkelt innredet med bare det nødvendige. Altertavlen ble malt av Eilif Peterssen og gitt til kirken. Bildet forestilte Jesus på korset, og teksten under bildet lød: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh. 1, 29) Motivet er kopiert og brukt i altertavlene i en rekke andre kirker (Aremark, Stavsjø, Hov i Sunndal, Selbu, Eina, Kvernes, Gaupne, Solvorn og Lundring). Under den annen verdenskrig ble bildet sendt til Tyskland og har ikke blitt sett siden. Det ble laget prekestol, døpefont og orgel samt anskaffet annet inventar som man finner i kirker. Veggene ble malt mosegrønne, og det var gardiner «av grønt, tynt tøy». Det ser også ut til at arkitekt og byggekomité måtte kjempe for å få en noenlunne brukbar belysning, og også varmeanlegget skal ha vært mangelfullt. Orgelgalleriet var trangt, med dårlig plass til korsangerne.
Vanskelige grunnforhold, kirken rives
Fundamenteringen på det gamle kirkestedet viste seg snart å være for dårlig, og kirken fikk tidlig setningsskader, noe som kom til uttrykk i 1895 i forbindelse med bevilgninger. I 1902 var det nødvendig med omfattende reparasjoner, og kirken var stengt til høsten 1904. Søndag den 23. oktober 1904 kl. 11.28, midt i kirketiden, ble Sør-Norge rammet av et jordskjelv som var særlig merkbart i hovedstaden. Det tålte ikke Johanneskirken, og det ble etter en stund ikke funnet trygt å bruke den til gudstjenester lenger. Likevel brukte maleren Per Krohg kirken som atelier i 1920-årene. I 1928 ble kirken revet, og menigheten ble ifølge byleksikonet oppløst i 1930 (kgl. res. av 6. desember 1929) og lagt under Vår Frelser. Kirkeklokkene ble senere brukt ved Torshov kirke. Orgelet ble overført til Grønland kirke.
Senere har det ligget en bensinstasjon (Esso) på tomten mens trafikk har drønnet forbi i tre felt med oppover Rådhusgata og over Rådhusplassen. Deretter har Festningstunnelen tatt seg av trafikken, og torvet foran det gamle rådhuset er satt i stand slik vi kjenner det i dag. Gården på den gamle kirketomten kalles Legenes hus og ble oppført i 1996.
Kilder og videre lesning:
- Ranveig Gausdal: Kirkene på Kristiania torv (Tobias nr. 4/1998, Oslo byarkivs blad, s. 8–11)
- Arkitekturhistorie.no
- Øivind Larsen: Hva kan vi lære av Johanneskirken?, i Tidsskrift for Den norske legeforening
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 15–16
- Oslo byleksikon
- Arkivverket: Sogn og menigheter i Oslo