Bakgrunn
Gamlebyen kirkes historie henger sammen med Oslo Hospitals, og den har da også gått under navnet Oslo Hospitals kirke. I det kvartalet som omfatter kirken og hospitalet, var det et fransiskanerkloster fra ca. 1290. Hit flyttet det som var Laurentiushospitalet (ved Laurentius kirke), i 1538. Klosterkirken ble ødelagt under krigshandlinger i 1567, men koret ble avdekket i 1937. En ny bygning for hospitalet ble oppført i 1581 og den såkalte Gråsteinsbygningen i 1737. Her var det psykiatrisk sykehus — landets første sådanne — og i 1777 oppførte man det som så berømt er kalt et «Dollhus for afsindige». Dette ble revet og dagens hospitalsbygg reist i 1939 (arkitekt: Wilhelm K. Essendrop).
Kirkebygg
På fundamentet av det gamle kirkeskipet (som altså ble ødelagt i 1567) ble det bygget en ny kirke i 1734, innviet av biskop Peder Hersleb samme år. Denne ble ødelagt i en voldsom brann som herjet hospitalet den 13. januar 1794. Den nåværende kirken ble oppført kort tid etterpå og innviet den 11. mai 1796. Det er langkirke som er noe mindre enn sin forgjenger.
Før Christiania ble anlagt — og mens Hallvardskatedralen fremdeles var i bruk — ble stedets kirke bare brukt for hospitalet, mens den senere kirken fra 1734 var den eneste på denne kanten av byen og ble brukt som sognekirke for de omkringliggende områdene, samtidig som den var Oslo Hospitals eiendom og altså privat. Frem til byutvidelsen i 1859 fungerte kirken som annekskirke under Aker, deretter en stund som interimskirke for den nyopprettede Grønland menighet til Grønland kirke stod ferdig i 1869. Så var den anneks under Grønland før Oslo menighet ble opprettet i 1880 og skiftet navn til Gamlebyen i 1925 (da byen fikk navnet Oslo). I mellomtiden var Vålerengen menighet blitt utskilt. Like etter 1880 ble det gjort enkelte endringer med kirken, og antallet plasser ble økt til 550, mot opprinnelig 375. Senere har endringer i 1934-39 ført kirken mer tilbake mot opprinnelig utseende, og antallet plasser ble redusert til 500. Senere er det redusert til 250. Kirken ble gjenåpnet i 1939 av biskopen med kong Haakon til stede.
Inventar
Ved restaureringen i 1930-årene ble altertavlen — malt av Christen Brun i kopi etter Guido Renis Kristus på korset — flyttet til en sidevegg, og et bibelsitat i forgylt ramme ble anbragt over alteret. Det ble laget en kopi av den opprinnelige døpefonten, som befinner seg på Folkemuseet. Kirken har for øvrig enkelte riktig gamle gjenstander. Ellers er orgelet et Jørgensen-orgel fra 1919 som ble restaurert til jubileet i 1996. Kirkeklokken ble støpt av Erich Schmidt i Christiania i 1795.
Utfasing som sognekirke
Gamlebyen kirke var lenge en av to private menighetskirker i Oslo (sammen med Lovisenberg). Fra nyttår 2013 ble imidlertid leieforholdet avviklet, og kirken gikk ut av bruk som sognekirke, mens sognet ble slått sammen med Grønland. Per 2015 later det til at kirkebygget (blant annet?) brukes som hospits for vanskeligstilte.
Gamlebyen gravlund
På den andre siden av Ekebergveien er Gamlebyen gravlund. Stedet kalles Anefeltløkken og ble innkjøpt av representantskapet i Kristiania i 1873. Anefeltløkkens kirkegård ble innviet den 14. oktober 1874, men den eldste delen av kirkegården er faktisk fra 1550 og ble brukt av Oslo Hospital. Det dreier seg om 8 dekar som ble kjøpt av kommunen først i 1961. Gravkapellet ble oppført i 1877 og ombygget i 1934-35, da hovedinngangen ble flyttet fra nordsiden til sørsiden og klokketårnet oppført. Kapellet har ca. 70 sitteplasser og et teppe vevet av Grethe Lein Lange. I 2009 flyttet Gravferdsetaten over i nye kontorlokaler i småhusene på gravlunden, og Den etiopisk-portodokse kirke tok i bruk gravkapellet som sin kirke. Denne menigheten har siden flyttet videre. For øvrig finnes enkelte historiske bilder av kapellet på nettet:
- Før ombygging i 1934
- Inni før ombygging i 1934
- Etter ombygging i 1934
- Inni etter ombygging i 1934: 1, 2
Gravlunden endret navn til Oslo gravlund i 1894 og til Gamlebyen gravlund i 1924. Samlet størrelse er 51,6 dekar, og det er plass til rundt 7000 graver. Enkelte kjente personer som grunnlovsforfatter Christian Magnus Falsen og maleren Adolph Tidemand er gravlagt her, og det er et eget felt for sjømannsgraver. Gravlunden betjener i tillegg til Gamlebyen/Grønland også menighetene Bekkelaget, Ormøy og Kampen.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 46–47 og 11–13
Oslo byleksikon - Oslo byleksikon om Gamlebyen kirke, Gamlebyen gravlund, Oslo Hospital, Fransiskanerklosteret, Laurentiuskirken og Gamlebyen generelt
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 194–195 (Gamlebyen kirke og området generelt), 176 (Fransiskanerklosteret), 329 (Laurentiuskirken) og 429 (Oslo Hospital)
- Wikipedia (også om Oslo Hospital)
- Lokalhistoriewiki om kirken
- Lokalhistoriewiki om gravlunden
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 719
- Kirkesøk
- Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen: Oslo hospitals kirke 1796-1996 (Gamlebyen historielag, 1996)
- Facebook-innlegg om overnattingen i Gamlebyen kirke
- Vårt Land om bruken av Gamlebyen kirke
- Gravferdsetaten i Oslo kommune om Gamlebyen gravlund
- Gravsøk i Oslo kommune