For kirke

Bakgrunn
For kirkested (på gnr. 65 = 290) i tidligere Stod kommune går tilbake til middelalderen, og For kirke har vært prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av (med Egge, Følling, Kvam og Ol som annekser, de to siste overført fra Snåsa i 1589). Eldste kjente omtale av «Fforkirke» er fra 1533, og en gravplate funnet på gården er datert til 1200-tallet. Det gamle kirkestedet skal ha vært rundt 100 meter øst for dagens, og kirken antas av Riksantikvaren å ha vært en stavkirke.

Gerhard Schøning besøkte prestegården i 1774 og forteller at ny kirke var oppført i 1648 og innredet i 1650, et årstall som var å finne over inngangen til koret. Schøning omtaler ellers et dåpshus vest i kirken, et orgelpositiv som tidligere var brukt i Vår Frue kirke, en «temmelig smuk» altertavle fra 1680 og enkelte andre gjenstander. På Schønings tid var Ol kirke nedlagt (det skjedde i 1692). Kirken fra 1648 var en tømmerkirke kledd med tjærebredt panel. Den ble revet i juli 1845.

Dagens kirkebygg
Til grunn for dagens kirke ligger tegninger utført av H.D.F. Linstow motatt fra kirkedepartementet. Som byggmester virket H.C. Schläger, som skal ha vært tysk. Kirken ble oppført fra mai 1845 til oktober 1846, med innvielse den 15. oktober. I 1871 ble dagens tårn oppført ved byggmester Rasmus Overrein til erstatning for «kuppeltårnet» (formodentlig takrytter) kirken opprinnelig hadde. Ved samme anledning fikk kirken saltak istedenfor valmtak, og et galleri med egne stoler fjernet. I kirkerommet ble lukkede stoler erstattet med benker. Opprinnelig hadde ikke kirken egentlig sakristi, men det var satt opp en slags skillevegger inne i kirken. Dette ble det rettet på i 1901, og ifølge jubileumsboken fikk kirken nytt sakristi i 1988.

For kirke er en langkirke i mur, men øverste del av tårnet samt deler av gavlene er i tre. Det rett avsluttede koret er i samme bygningsdel som skipet, og det er altså sakristi i den østre forlengelsen. Strengt tatt er vel orienteringen fra vest-sørvest til øst-nordøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret har samme bredde som skipet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker. Prekestolen står inntil korets nordvegg og har oppgang fra koret.

Om Schøning synes den gamle altertavlen var smukk, var sognepresten av en annen oppfatning. Han skal ha omtalt den som «et karikaturbilde av en altertavle». Ny altertavle ble snekret av byggmesteren og fikk et bilde av Jesus i Getsemane malt av Johan Eckersberg. Døpefonten sies i kirkeleksikonet å ha et fat fra 1700-tallet. De to kirkeklokkene er overført fra gamlekirken. De er støpt av Halvor Sundt i 1820 (den minste) og 1843.

Nevnte orgelpositiv, som gamlekirken hadde hatt siden nyttårsdagen i 1772, ble faktisk overført til den nye kirken. Det ble reparert og holdt i live helt til kirken i 1906 fikk nytt orgel (13/II + P) bygget av Adolf Fosnæs. Dette ble så byttet ut med et Rieger-Kloss-orgel (12/II + P) i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, og det er parkeringsplass på østsiden, og det finnes et bårehus. Prestegården ligger på østsiden. Tidligere fantes det en rad med kirkestaller fra 1920-årene, men de er for lengst revet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden