Bakgrunn
Kirkestedet på sørsiden av Vangsmjøsi er gammelt, og Vang i Valdres var eget sogn i middelalderen og ble områdets hovedkirke etter reformasjonen. Middelalderkirken var en stavkirke som ble tatt ned og flyttet til Schlesien (i dag i Polen) etter at dagens kirke stod klar i 1840. Den rekonstruerte stavkirken ble innviet den 27. juli 1844. Dette er den eneste norske middelalderstavkirken som er flyttet til utlandet, og det er verdt å lese om dette tidlige eksempelet på redningsaksjon for en stavkirke.
Sognepresten i Vang hadde i 1830 klaget over lukten på kirkegården, og det ble vedtatt å legge den nye kirken «omtrendt 300 Skridt Væstenfor den nuværende», som det het, på åkerstykket Klokkerhaugen. I stedet ble kirken oppført like nord for gamlekirken. Kirken skal være oppført etter mønstertegninger av Linstow, og ifølge Norges kirker skal det være benyttet en byggmester fra Vestlander, uten at vedkommendes navn nevnes. Men en lokal snekker kalt Aslak skal også ha spilt en rolle. Det vises til et sitat som sier at «den Kirke, som nu bruges, indviedes og toges i Brug 1839.» Likevel ble kirken pusset opp sommeren 1940 til minne om at det 9. april (!) det året var hundre år siden kirken ble innviet.
Kirkebygg
Dagens Vang kirke er en korskirke i tre med 250 sitteplasser. Kirken er laftet (unntatt gavlene i tverrarmene, som er i bindingsverk), og koret opptar den ene korsarmen. Orienteringen er tilnærmet fra sør mot nord, og i «Norges kirker» sies det at dette skyldes at den gamle støpulen er gjenbrukt som klokketårn. Dette står omtrent i sør-sørøst. Tverrarmene er like høye som armene som utgjør skip og kor, om enn noe kortere.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i kirken ellers. Kirkerommet er preget av søyler.
Kirken har en renessansealtertavle som ble malt i 1620. Den har en skåret korsfestelsesgruppe i storfeltet samt en rekke tesktstitater — litt som en katekismetavle. Tavlen ha vært endret endel gjennom årene og ble restaurert i 1939–41. En altertavle skåret av Ola Sparstad i 1921 henger nå i tversskipet. Symbolbruken i tavlen har blitt diskreditert av senere begivenheter: På rammen ses både solkors og svastikaer, som tross alt er gamle symboler.
Prekestolen er laget av Aslak på Hauge og antas å være fra 1839. En åttekantet, traktformet døpefont antas å være fra 1840.
Et spesielt innslag i denne kirken er at en rekke gårdsnavn kan leses på benkevangene mot midtgangen. Disse kan så vidt skimtes på Kirkesøk. Orgelet er bygget av Ernst Junker i 1988. Ellers omtaler «Norges kirker» også et eldre orgel fra Snertingdal samt et piano.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en steinmur. Til høyre for porten mot hovedinngangen står den såkalte Vangsteinen i en glassmonter. Prestegården er like øst for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 579
- Kirkesøk
- Vang kommune
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 278–287 (om stavkirken)
- Kunsthistorie.com (om stavkirken)
- Arkivvrket: Prestegjeld og sogn i Oppland