Steig i Sør-Fron var kongsgård i middelalderen. På gården stod en kirke eller et kapell som fungerte som gårdskirke, men som ikke ser ut til å ha vært sognekirke på noe tidspunkt. Gården og kirken er omtalt i sagaene. Av Håkon Håkonssons saga (kap. 333) fremgår det at Håkon fikk satt i stand kirken, som hadde forfalt. Ifølge et diplom fra 1358 (DN II:338) gav kong Håkon Magnusson landskylden av gården Grov til presten Assor («sira Odzsore») i Fron for at han skulle synge messe i kapellet. Jens Nilssøn (1590-årene) omtaler i en av sine visitasrapporter kapellet blant Frons annekser: «Paa Froen staar en forfalden kircke paa den Gaard Steig, en halff fierding veys østen for hoffuid kircken.» Futen Moises Stub bodde på Steig i 1590-årene. Ifølge Dagfinn Skre gjorde han krav på og fikk rett til jordparter som var gitt til kirken.
Etter nedleggelsen lever tradisjonen om kirken videre. H.F. Hiorthøy (1786) skriver om funn av menneskeben «hvoraf formodes, at sammesteds i de ældre Tider maae have staaet en Kirke, eller lidet Capel.» Også ved senere pløying er det funnet menneskeben.
Kilder og videre lesning:
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 38–39
- Riksantikvarens Kulturminnesøk