Bakgrunn, mulig kirke på Toksen
Sødorp som sognenavn er kjent fra 1300-tallet: «Arne prestr à SudÞorpe» er omtalt i 1340. Første kirke på Vinstra skal ifølge jubileumsheftet ha vært en stavkirke som først stod på Nordre Toksen (gnr. 87), men så ble flyttet til Nordgard Brandvold (visstnok egentlig Brandvol, gnr. 76). Hvilke holdepunkter ha vi så for en kirke på Toksen? Dagfinn Skre, som har skrevet om områdets kirkearkeologi etter egne undersøkelser, forteller om funn av hodeskaller etter Storofsen i 1789, men sier at det er umulig å påvise stedet for gravfunnet i dag. Funnene trekkes ikke i tvil: De er omtalt i offisielle befaringsdokumenter, men det er i dag umulig å avgjøre om det dreide seg om en kirkegård eller et førkristent gravfelt.
Kirkene på Brandvol
Brandvol-gården(e) er omtalt i 1432. I 1515 forteller hamarbispen Magnus: «Torer Skodin hawer giordth oss god rekenskaph foer kirke wmbodh som han hafth hawer aa Brandwolsskirke.» Einar Hovdhaugen mener at Brandvol trolig ble delt i tre gårder allerede i middelalderen, og ifølge Skre lå tunene til alle tre i sin tid like sørøst for kirkestedet. Senere er tun og bygninger flyttet omkring, og tunet til Litlgard/Lillegård (gnr. 78), som nå ligger like vest for den lille steinrøysa der et minnesmerke over kirkestedet står, lå tidligere lenger vest. Stedet utgjør en slags terrasse i en ellers nokså bratt skråning. Veien som går oppover lia, ble anlagt i 1965 over nordre del av terrassen, og det ble ved den anledning funnet store mengder menenskeben.
Her stod det altså kirke fra middelalderen av. Det antas at en ny kirke ble oppført rundt 1570 og stod til dagens kirke ble oppført. Av Povel Huitfeldts stifstbok (1570-årene) fremgår det at Sødorp er anneks til «Fronn» (altså Sør-Fron). Skre tolker det at prestbolet i Fron er oppført med en landskyld på tre huder i Søndre Hågå (gnr. 80), som at sistnevnte var prestbol i den tiden Sødorp hadde egen prest. Om «Søddorff» anneks heter det hos Jens Nilssøn (1590-årene): «Herforuden er paa Søddrop en liden forfalden kircke strax hos den anden.» Formodentlig stod gamlekirken like ved siden av og forfalt etter at den nye var oppført. Hvordan var 1500-tallskirken konstruert? Det kan vi kanskje ikke si med sikkerhet, men Skre viser til omtaler av svalganger på 1600-tallet, og i 1694 sies det i regnskapet at en tømmermann har fått betalt for å ha «lagt een ny Svil under Kirckens nordre siides Rejsvercks veg». Reisverk ble enkelte ganger brukt om stavkonstruksjoner, men sikre kan vi altså ikke være.
Dagens kirkebygg
Midt på 1700-tallet ble kirkestedet flyttet og ny kirke oppført. Ved en besiktigelse i 1748, forteller Skre med henvisning til søknaden fra den gang, «blef icke Allenste Sødorp gamle Kirkebygning, men End og grunden Selv Caseret som uduelige». Det var ønske om å bygge ny kirke «ved den Alfar Vey», noe som dessuten muligens var praktisk, gitt at også Ruste var en del av sognet og kirken på Bø for lengst var gått over i historien. Sødorp kirke ble oppført i 1750–52 der Sødorp kapell nå står. Byggmestre var Erland Bryn og Hans Sæter, mens smiearbeidet ble utført av Hans Aande fra Sør-Fron. Den laftede korskirken ble innviet den 12. september 1752 og lød visstnok navnet «Den Herre Zebaoths kirke». Den var da fremdeles anneks til (Sør-)Fron, men prestegjeldet ble delt i 1850, og Sødorp ble hovedkirke i Nord-Fron prestegjeld. Samme år blåste spiret ned og ble erstattet med et lavere spir.
Kirken flyttes
I 1908–10 ble kirken — etter en viss lokal strid — tatt ned og flyttet til prestegården på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, der den fortsatt står (gjeninnviet 19. oktober 1910). Ved flyttingen fikk kirken igjen et høyt spir, slik den hadde hatt før 1850. (Det finnes flere bilder i Digitalt museum fra denne prosessen: under gjenoppføring her og her og ved innvielsen.) Kirkens hovedinngang er i sør og koret i nord. Ved siden av koret er det sakristi. Ifølge jubileumsheftet er antallet sitteplasser ca. 370, mens Kirkesøk i dag opererer med 300. På det gamle kirkestedet ble det relativt snart (i 1929) oppført et kapell. Det er kirkegårder både ved det nye stedet (Sødorp kirke) og det gamle (Sødorp kapell).
På 1950-tallet ble det foretatt flere oppmålinger av kirken, og i 1960–61 ble den restaurert. Mye av arbeidet dreide seg om avluting og fargerestaurering av kirkebygg og inventar. Det ble også arbeidet med uteområdet. Ellers ble blant annet vinduer restaurert, og det ble gjort om på ting som trappen til tårnet og orgelgalleriet.
I 2008 var det problemer med kirkens stabilitet fordi vinden fikk tak i tårnet. Etter det jeg har hørt, skal tårnet ha vært for godt avstivet. Kirken var stengt i flere måneder, og i mellomtiden fant gudstjenestene sted i kirkestuen, og gifteklare og konfirmanter måtte bruke andre lokaler.
Inventar
Til å begynne med brukte man inventaret fra gamlekirken, men i 1762 ble det inngått kontrakt med Kristen Listad om skjæring og staffering av altertavle og prekestol. Listad, som arbeidet som klokker i Fron, laget også korbue (med kongemonogram for Frederik V; det er også et monogram på utsiden i øst, datert 1760) og to dørfigurer av St. Petrus (på innsiden av hovedportalen) og Sakkeus («Den bodferdige Tolder», på utsiden av østportalen) samt et krusifiks. Dessuten malte han kirken utvendig, og han skal ha skjenket kirken et maleri av Maria Magdalena som salver Jesu føtter, i 1779, men dette er siden gått tapt. Flere av arbeidene har konkrete forbilder: Prekestolen er laget etter modell av Lars Borgs prekestol i Sør-Fron kirke; den stod da i forgjengeren, Listadkirken. Altertavlen er inspirert av Borgs altertavle i Kvam kirke — den som brant i 1940.
Modell for krusifikset antas å være et krusifiks fra 1300-tallet i Svatsum kirke. Figurene av Moses og Aron over kongemonogrammet antas å være Listads egne, mens de seks apostelfigurene trolig er fra en tidligere altertavle. Listads arbeider i kirken har senere vært overmalt og blitt restaurert.
Døpefonten er av kleberstein og fra middelalderen (anslagsvis 1200- eller 1300-tallet). Den er overført fra tidligere kirker.
Inntil nylig brukte man et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som ble innviet den 12. februar 1961. Dette orgelet hadde funksjonsfeil i en årrekke, i tillegg til at pipene var vendt mot organisten istedenfor mot menigheten. Den 23. januar 2012 ble nytt orgel innviet. Det er digitalt og av merket Johannus, og det skal dreie seg om et demoorgel. Orgelet omtales i kirkebladet som en god løsning for de neste ti år, men det skinner igjennom at det er ønske om nytt pipeorgel når den tid kommer.
Kirkeklokkene er fra 1770-årene. De er tunge og var en belastning på kirkebygget. I 1991 ble det oppført en støpul til dem på kirkebakken, og de ble flyttet over året etter.
Kirkegård og omgivelser
I 1936 ble det oppført et gravkapell på kirkegården. Dette er siden gjort om til kirkestue (eller «kyrkjestugu»), og den ble flyttet ut til parkeringsplassen sør for kirken og påbygget noe i 2002.
I 1978 ble det oppført et bårehus på kirkegården (og kirkegården ble utvidet ved samme anledning). Senere har det kommet til kontor for kirketjener og organist her. I 2010 ble det satt i stand et nytt visningsrom i bårehuset. Et lager- og redskapshus er oppført på kirkegården. (Det gamle er flyttet til Sødorp kapell.)
Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen.
Kilder og videre lesning:
- Per Ottesen (redaktør og hovedforfatter): Sødorp kyrkje 1752–2002 (Sødorp sokneråd, 2002)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 611
- Kirkevergen i Nord-Fron
- Kirkesøk
- Nord-Fron kirkelige fellesråd (side tatt av nettet)
- Kyrkjeblad for Nord-Fron, nr. 4–5/2010, s. 4 (om nytt visningsrom)
- Kyrkjeblad for Nord-Fron nr. 1/2012, s. 6 (om orgelsituasjonen)
- Roar Hauglid: Akantus , bind 3 (eller bind 2, 2. halvbind), s. 253–268 (Om Kristen Listad)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 43
- Visitasprotokoller 2013, s. 63ff.