Skjåk kirke

Skjåk kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skjåks hovedkirke har siden middelalderen stått på Nigard Skjåk eller Skjåk nedre (gnr. 21). Eldste kjente omtale («Ormr prestr a Skidakrum») er fra 1326. Vi antar på generelt grunnlag at det dreide seg om en stavkirke (som trekirker fra middelalderen jevnt over var), men nøyaktig utseende synes ukjent. I jubileumsboken fra 1952 står det: «Det er ingen som veit korleis fyrste kyrka i Skjåk var, korkje i storleik eller skapnad.» Rundt 1283 var det en annekskirke på Hove (jf. D.N. I:287, der det i 1343 vises til en seksti år gammel skikk med avgiftsbetaling), og på 1300-tallet nevnes også annekser på Bø, Gjeilo og Nes. Da biskop Sigurd var på visitas i 1419, stod kirken til forfall, og Sigurd bestemte at stavkirken på Andvord skulle flyttes til Skjåk og brukes som kirke der. Historien kompliseres riktignok noe av at Sigurds gavebrev av enkelte, f.eks. Jan Brendalsmo, dateres til 1429, mens Sigurd ifølge Norsk biografisk leksikon døde i 1419. Sigurds gavebrev bekreftes i 1437 (D.N. I:758 og 759), og det kan synes som om flyttingen av «Anduordz capelle» da var gjennomfør noen år tidligere.

Om Andvord-kapellet sier jubileumsboken: «Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husa på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630.»

I 1631 ble det så oppført en ny sognekirke «av lafteverk med eit lite tårn som klukkhus». Den skal ha stått til rundt 1740. På 1600-tallet hadde Skjåk foruten hovedkirken annekskirken på Hove, mens de andre kapellkirkene nevnt ovenfor trolig var nedlagt rundt 1400. De to kirkene ble solgt til bygdefolket under det store kirkesalget i 1723. Begge var i dårlig stand, og det ble besluttet å rive dem og samle byggeinnsatsen om én felles kirke på Skjåk.

Dagens kirkebygg
Byggingen av Skjåk kirke ble innledet i 1748 under ledelse av den da 21-årige Ola Rasmussen Hole. Den laftede korskirken stod klar sommeren 1752 og ble vigslet den 17. september. På grunn av befolkningsøkning på 1700-tallet ble det snart satt opp et galleri bak alterpartiet. Kirken har i dag 270 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Det ble gjort endringer i 1783, 1868 og 1938. Orienteringen er nesten den vanlige fra vest mot øst (ørlite vest-nordvest mot øst-sørøst). I vest er et lite våpenhus med inngang fra sør, og i øst er det sakristi.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret er i østre korsarm. Inventaret er overveiende av Jakob Klukstad, som på den tiden bodde i Bøverdalen. Sammen med sin medhjelper Sylfest Skrinde laget han altertavle, prekestol og korskille og dessuten dører, vinduer og kirkestoler. De to gjorde også malerarbeid. Korskillet har dreide ballustre, og kongemonogrammet er for Frederik V.

Altertavlen her var Klukstads første. Krillskurden her er ikke like svulstig og dyp som i Lesja, men bidrar sammen med arkitektoniske elementer til å ramme inn de to bildene. Det fremgår ikke klart av undersøkt litteratur hvem som har malt bildene, men ifølge kirkeleksikonet er de satt inn i tavlen på et senere tidspunkt. Hovedbildet viser nattverden. Over dette fremstilles treenigheten i form av sjangerbildet nådestolen. Et bilde fra 1908 viser tavlen uten bilder og med et kors og en stjerne i deres sted. Det er også tydelig at tavlen har blitt overmalt. Slike endringer ble ofte gjort på siste halvdel av 1800-tallet, og tavlen er åpenbart restaurert siden.

Døpefonten er skåret av Lars Gjeilo i 1945 og har himling. Den avsløste ifølge jubileumsboken den kjegleformede/timeglassformede fonten som er avbildet her. Dåpsfatet skal være overført fra Hove-kirken og er datert 1715.

Det finnes en rekke andre bilder med bibelmotiver malt på overgangen mellom 1600- og 1700-tallet i kirken. Disse er fra de tidligere kirkene som ble revet, og nesten alle har givernes navn påmalt. Mange var etterhvert i dårlig stand, og flere ble lagt opp på kirkeloftet, men i 1905 ble de satt i stand igjen og hengt tilbake i kirkerommet. Et billedteppe henspiller ifølge kirkeleksikonet på 1 Kong 3, 16–28. Det skal også finnes andre kirketekstiler fra forskjellige tider samt noe gammelt kirkesølv.

Orgelet er fra 1982, fra Marcussen & Søn. Kirken har to klokker, hvorav den ene er fra Knud Christian Schmidt fra 1851. Et krusifiks er ikke gjort rede for i undersøkt litteratur.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke nedover mot Ottaelva. På kirkegården er flere klebersteingravminner fra 1700-tallet, hvorav ett som et lite hus. Ny kirkestue ble innviet i 2012. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen, som er nord for Ottaelva.

Skjåk kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden