Røine eller Røyne kirke skal ha ligget litt nord for nåværende tun på Røine (gnr. 25), der tunet var inntil på 1700-tallet. Men området ble planert ut i 1970-årene, og Dagfinn Skre fant ikke rester etter den ved en tentativ undersøkelse i 1982. Skre mener at kirken trolig var oppført som fellesprosjekt snarere enn som høgendekirke på den største gården, ut fra den beskjedne størrelsen på gårdene i området.
Presten er omtalt i 1342 som «siri Orme j Winghæræimi» i forbindelse med en eiendomshandel. (Vingrom ble tydeligvis brukt som bygdenavn for området; Vingrom kirke er et langt senere fenomen.) «Rønesz kirku» er omtalt i 1407 eller 1408. På den tiden hadde ikke kirken egen prest, men lå som anneks til Fåberg. Kirken er ikke omtalt i Povel Huitfeldts stiftsbok (1570-årene) eller Jens Nilssøns visitasskildringer (1590-årene), hvilket trolig betyr at kirkestedet var nedlagt innen slutten av 1500-tallet. Det er imidlertid mulig at bygningen stod en stund før den ble revet.
Senere skribenter har vist til lokale tradisjoner om den nedlagte kirken. Gerhard Schøning (1775) skriver: «Men foruden bemeldte Capel har paa disse Kanter, i fordum Dage, endnu staaet en Kirke, paa den Gaard Rønne, hvorefter der paa Stedet endnu berettes, at Kiændetegn sees…» H.F. Hiorthøy (1785) skriver: «Af gamle Capeller findes endnu Levninger paa Gaarden Rønne.» I dag er det altså ikke mye å se av kirkerester, men et røkelseskar fra Røine er tatt vare på. (Det tilhører Oldsaksamlingen, men er å se i utstillingen «Impulser» på Maihaugen.) I nyere tid er det satt opp et alter av skiferstein på stedet, og det arrangeres friluftsgudstjenester innimelllom. Jan Brendalsmo omtaler ellers gravfelt i området.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 10
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 65–66
- Riksantikvarens Kulturminesøk
- Vår fedrearv. Menighetsblad for Lillehammer og omegn nr. 2/2014, s. 19