Bakgrunn
Chr.H. Grosch har tegnet en rekke åttekantede kirker, men den i Rogne (innviet 1857) må være noe av det mest populære, for det ble tatt utgangspunkt i samme tegninger ved oppførelse av tre andre kirker: Begnadalen (1859, brant 1957), Nes i Ådal (1860) og Hval (1862). Disse skiller seg riktignok litt fra Rogne i detaljene.
I middelalderen hadde Rogne en stavkirke som trolig ble revet i forbindelse med byggingen av en tømret korskirke rundt 1780. Denne kirken ble for liten, og det lå ikke til rette for utvidelse av kirkegården. Det ble derfor søkt om tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted, og tillatelse ble gitt i 1856. Den nye kirken ble bygget lenger sør.
Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet, åttekantet kirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken er senere restaurert og pusset opp til hundreårsjubileet under ledelse av O. Kvale fra Riksantikvaren. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Som andre lignende kirker har denne våpenhus i den ene (nordvestlige) enden og kor og sakristi i den andre samt takrytter. Kirken har innvendig og utvendig panel.
Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra tidligere kirke(r), deriblant altertavlen, som ble omtalt som ny i 1783. Den har en rekke bilder malt i en naïv stil av Simen (Sima) Erlandsen Haug. I hovedfeltet nederst ser vi nattverden flankert av Lukas og Johannes. Over det ser vi Aron og Moses flankert av Matteus og Markus. I hovedfeltet øverst er den korsfestede Kristus omgitt av Johannes og Maria. Det finnes også et alterkors fra ca. 1857 samt en altertavle fra 1907 med en usignert kopi av Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Ved 1957-restaureringen fikk det en enklere ramme og ble hengt på skipets østvegg.
Prekestolen er av 1600-tallstype, men skal ha blitt malt (trolig bare malt opp igjen) av den samme Haug rundt 1790. Den åttekantede, timeglassformede døpefonten antas å være fra 1790-årene, og det finnes også en annen døpefont. Orgelet er et mekanisk Jørgensen-orgel fra 1912 som ble ombygget til elektrisk bruk i 1972. Det ble restaurert av Henrik Brinck Hansen i 2010. Ifølge kirkeleksikonet er det bare én kirkeklokke.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et stakittgjerde, og det finnes et beskjedent portaloverbygg. Ved parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1967 etter tegninger av M. Røe. Like nedi veien er en kirkestue fra 1998.
Forsvunnet kirke
«Norges kirker» omtaler også en forsvunnet kirke ved Stadal.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 577
- Kirkesøk
- Magne Røe: Litt av kvart om kyrkjene i Rogne i Øystre Slidre (Eget forlag: Oslo, 1991)
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren), s. 117