Bakgrunn
Øyjar (eller Øyar) kapell ligger på gården Kirkevolds (gnr. 66) grunn på vestsiden av Slidrefjorden, omtrent vis-à-vis Røn kirke. Her lå i middelalderen en stavkirke som ble revet i 1747 (påfallende nok samme år som Øye stavkirke i Vang kommune lenger vest), hvoretter sognet ble slått sammen med Fystro og lagt til Røn. To portalplanker som antas å stamme fra stavkirken (tidligere antatt å være fra Fystro), befinner seg i Oldsaksamlingen.
Kirkebygg
Kirkegården ble imidlertid holdt i hevd, og i 1962 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke her. Kapellet ble tegnet av Karl Stenersen, og byggmester var Lars Wiknes. Kapellet ble innviet den 12. april 1964. Det er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet korparti og saltak. Proporsjonene gjør imidlertid at bygget nesten oppfattes som naustformet. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har tårn i form av takrytter i nordvestenden. Koret er omgitt av prestesakristi og dåpssakristi (dåpsventerom) på hver sin side. Kapellet har 80 plasser og tilhører Røn sogn. Det tituleres oftest som kapell, men Norges kirker omtaler det som Øyar kirke.
Interiør og inventar
På østveggen (egentlig i sørøst) er det et enkelt kors som tjener som alterbilde. Døpefonten i tre ble laget av Syver Hovrud i 1963. Prekestolen ble ifølge kommunen flyttet fra stavkirken til Røn kirke da denne ble bygget (1748), og er deretter kommet tilbake til Øyjar. Den prekestolen som er avbildet hos Kirkesøk, kan imidlertid mistenkes for å være av nyere dato — eller egentlig når som helst. Kirkerommet er ellers skildret i «Norges kirker», som også omtaler langt flere detaljer ved kapellet og den revne stavkirken. Orgelet (på galleriet i nordvest) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kapellet har kirketekstiler fra Marit Annys Vevstogo.
Kirkegård
Kapellet er som nevnt omgitt av en kirkegård, som er omgitt av vekselsvis steinmur og tregjerde. Inntil kirkegårdsmuren er det en støpul. Den ble bygget i 1920-årene i forbindelse med kirkegården og har to klokker fra Olsen Nauen samt en eldre klokke som visstnok skal stamme fra stavkirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Vestre Slidre kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 579
- Kirkesøk
- Visitasprotokoller 2013, s. 41ff.