Bakgrunn
Øye stavkirke lå nokså nær Vangsmjøse (nærmere enn den nåværende stavkirkerekonstruksjonen), og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke lenger opp i skråningen og samtidig rive den gamle stavkirken. Kirken står på Øyebakken, ved Nedre Dalen, over E16. Den ble innviet i 1747.
Kirkebygg
Det er en laftet langkirke (gavler i bindingsverk) med rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Et sakristi i bindingsverk ble tilføyd i øst i 1900, og i vest er det et lite våpenhus, også det i bindingsverk. Omtrent midt på skipet er det en takrytter. Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser. Kirken har stående panel utvendig, men dette kom relativt sent etter at pålegg ble gitt i 1805.
Interiør og inventar
Stokkene er synlige innvendig, og delvis flattelgjet. Innerveggene var tidligere malt, men ble avlutet i 1946–47 (i forbindelse med restaurering til jubileet). Så fikk interiøret sine nåværende farger i 1950-årene, med gule vegger. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.
Altertavlen med de naive figurene antas å være skåret av Tomas Tomasson Tørstad — i likhet med tavlen i Høre stavkirke. Den ble malt i 1837, og man antar at det ble gjort av Gullik Knutsson Hovda, som også malte Høre-tavlen. Motivene er omtrent som for Høre-tavlen, men i hovedfeltet er det innsatt to malerier (korsfestelsen og Kristus sammen en sittende kvinne) som hadde tilhørt den gamle Thomaskirken (revet 1808). Om en annen altertavle som Kirkesøk avbilder hengende mellom to vinduer, sier «norges kirker» at den «hang på nordveggen». I den skal krusifikset fra Thomaskirken har vært plassert. Er det et annet kors enn det som er i tavlen på bildet?
Prekestolen sies i «Norges kirker» å være fra 1839 (skal det være 1837?), men ombygget fra en eldre stol (i det ene av feltene står årstallet 1787). Sokkelen skal være malt av Hovda i 1837. Prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolen har åttekantet himling. Den åttekantede, timeglassformede døpefonten er muligens fra rundt 1800.
Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1961. Øye kirke hadde opprinnelig de gamle klokkene fra Thomaskirken, men da ny thomaskirke ble bygget, ble klokkene tilbakeført dit. Øye fikk da nye klokker støpt av Olsen Nauen i 1970.
Stavkirken rekonstruert
Da grunnmuren under kirken skulle utbedres i 1935, fant man 156 deler av den gamle stavkirken under gulvet. Dette førte til at man rekonstruerte stavkirken, som også fikk med seg noe av det gamle inventaret som var overført til nykirken. Se oppslaget om stavkirken.
Kirkegård
Øye kirke er omgitt av sin kirkegård, og det finnes også et bårehus.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 580
- Kirkesøk