Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 21/12-1893 og med virkning fra 1/1-1894 ble Bruflat sogn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sogn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld. Dermed ble også Etnedal kommune dannet. Bruflat ble hovedsogn og Nord-Etnedal anneks. Nord-Etnedal kirke er imidlertid eldre enn dette. Opprinnelig sognet området kirkemessig til Skrautvål. Lang kirkevei førte imidlertid til ønske om og arbeid for egen kirke. Kommunestyret (i Nord-Aurdal) vedtok bygging i 1862, og dette ble godkjent i 1864. Det var noe strid om plassering. Den ble løst ved at Ole Erikson Ton på Nedre Ton tilbød gratis tomt til kirke og gravplass.
Kirkebygg
Utkast til kirke for Nord-Etnedal ble tegnet av John Stenersen, som like i forveien hadde stått for utformingen av Strand kirke etter flyttingen. Etnedølene hadde tydeligvis sett og likt resultatet der, og det sies at Stenersen tegnet en mindre utgave av Strand-kirken (en korskirke), uten at tegningene er funnet. Planene ble godkjent av flere instanser før Chr.H. Grosch satte foten ned. Nye tegninger ble utarbeidet av kirkedepartementets mann i slike saker, Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ble oppført av byggmester Johan (eller Johs) Eriksen fra Fåberg og innviet den 19. september 1866. Det er en laftet langkirke med bindingsverk i gavlene. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi i forlengelsen av det. Kirken har i dag ca. 170 sitteplasser, mot opprinnelig rundt 300. Bårerom ble innredet ved en ombygging i 1960–63 etter planer av Magnus Wold fra 1957. Takhimlingen ble gjort buet ved samme restaurering.
Inventar
Opprinnelig ble et hvitmalt kors brukt som altertavle. Den altertavlen vi ser i dag, ble laget til femtiårsjubileet i 1916. Den skal være sammensatt av fragmenter av flere tidligere altertavler. Årstallet 1717 er skåret inn i rammen, mens det sentrale korsfestelsesbildet er datert 1855 og signert J.M. Grønn. Delene til tavlen ble gitt i gave fra grosserer Hall, og tavlen ble restaurert av Haldor Rusten i 1963. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Dåpsfatet er gitt i gave noe senere. Dagens orgel (på galleriet ved inngangen) er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Kirkeklokken ble støpt av av Mesna Brug på Lillehammer i 1866, et årstall som er preget inn i klokken. (Bedriften gikk for øvrig konkurs i 2008.)
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det har vært fylt på jord. Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitmalt stakittgjerde oppå. Et stykke sørøst for kirken står et bårehus som er tegnet av Magnus Wold og oppført i 1974–75. På kirkevangen står et minnesmerke over napoleonskrigene (opprinnelig fra 1914, flyttet hit fra det nedlagte kommunehuset på Robøle i 1976) og et annet minnesmerke over Nils L. Bergsbakken, som falt i Normandie i 1944 (reist i 1982; bronserelieffet er laget av Olav Hanselien).
Kilder og videre lesning:
- Harald Hvattum: Nord-Etnedal kyrkje 1866-1991 (Etnedal sogneråd, 1991)
- Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 576
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland