Bakgrunn, stavkirken
Dagens Lillehammer kirke har et par forgjengere. Første kirke var en stavkirke. Selve kirken er ikke nevnt i middelalderen, men sognet er omtalt på 1300-tallet. Kirkestedet var ved møtet mellom to gamle ferdselsveier: kongeveien og veien fra fergestedet, like ved Hammer gård. Det ble holdt marked mellom gården og kirken. Vi antar at det var en beskjeden stavkirke (anneks til Fåberg). Denne kirken er nevnt i en jordebok fra 1577, og det finnes regnskaper fra 1617, men ikke mye er kjent om kirkens utseende utover at den hadde tårn. Det fortelles om reparasjoner og forfallsperioder i løpet av 1600-tallet. I 1723 ble alle kirkene i det som da var Fåberg, solgt til fem bønder som handlet på vegne av allmuen. Kirken ble stående til 1730-tallet, da den ble avløst av en tømmerkirke.
Fra stavkirken er bevart enkelte inventargjenstander av varierende alder. Det gjelder ikke minst altertavlen fra 1695, som ble brukt også i neste kirke, og som i dag er å se i Garmo stavkirke på Maihaugen. Skjebnen til en altertavle og prekestol som ble malt i 1625, er derimot ukjent. En steinplate som antas å ha vært alterbord, og som i sin tid ble funnet utenfor kirkedøren, brukes i dag som alterbord i Fiskerkapellet på Maihaugen. Kalk og disk (først omtalt i 1675) skal fortsatt finnes i kirken. Et dåpsfat som i 1920 ble gitt til De Sandvigske Samlinger (Maihaugen), skal etter tradisjonen ha vært i Lillehammer kirke. Det ble skjenket av Georg Reichwein, som også gav altertavlen, i 1682.
Tømmerkirken
Kirke nummer to var tømret korskirke som ble innviet av biskop Peder Hersleb den 9. januar 1733. Den skal ha lignet mye på Fåberg kirke, som ble oppført noen år tidligere, men den hadde sentraltårn mens Fåberg har vesttårn. (Se denne illustrasjonen.) Det sies at denne kirken ble påført store skader da den i nødsårene før 1814 ble brukt som kornkammer. Den ble imidlertid satt i stand igjen etterpå. Lillehammer by ble grunnlagt i 1827, og kirken ble etterhvert ansett som for liten og utidsmessig. Det vokste frem et krav om ny kirke, og den ble bygget like ved den gamle, som ble revet i 1881.
Altertavlen ble altså overført fra stavkirken, og den skal ha fått akantusutskjæringer ved Bjørn Olstad i 1732. Olstad sies også å stå bak prekestolen, som i motsetning til altertavlen ikke er å finne i Garmokirken, men noen utskjæringer på Maihaugen antas å stamme fra den samt fra korskillet. Det fortelles at arbeidet med interiøret tok tid. Prekestol og døpefont (ny i 1739) var fremdeles ikke malt i 1748. En messehagel fra 1792 er på Maihaugen, med en kopi i Garmokirken. Fra denne kirken er også den ene av kirkeklokkene. En vindfløy med årstallet 1734 er nå å finne ved inngangen i Søre Ål kirke.
Dagens kirke
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble innviet den 14. juni 1882. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Antallet plasser i kirken oppgis av Kirkesøk til 448. Kirken ble omfattende restaurert i 1959, da den også fikk noe av det sentrale inventaret som prekestolen og altertavlen. Altertavlen hadde opprinnelig et bilde som ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke («Kristus i skyen»). Dette bildet er nå utstilt på Maihaugen. I 1959 fikk kirken ny altertavle laget av Maja Refsum. Den viser Jesus i bønn i Getsemane. Korhimlingen ble dekorert av Finn Krafft ved samme anledning. Krafft malte også apostelfrisen på altertavlens predella. Senere er korveggene utsmykket av Borgny Farstad Svalastog. Illustrasjonene består av monotypier i to nivåer, hvorav de fremre er inspirert av Olivier Messiaens orgelsyklus La Nativité du Seigneur. Kirken ble gjenåpnet etter dette arbeidet den 17. juni 2007.
Kirken har hatt flere orgler. Etter tiår med problemer ble nytt 39 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen innviet i 1948. Mot slutten av århundret begynte nok dette å bli slitent, og det pågikk lenge en innsamlingsaksjon i byen for å skaffe kirken nytt orgel. Det resulterte i at et Rieger-orgel ble installert i 2001.
Til venstre for koret henger Jacob Weidemanns bilde Himmelspeilet (1992), som er en gave til kirken fra kunstneren. De to kirkeklokkene er fra 1788 (Rønning & Smith) og 1959 (Olsen Nauen).
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. I gravkapellet skal det finnes et alterkors gitt i gave fra St. Michael & All Angels’ Church i Leicester, England, til minne om 35 britiske soldater som falt i området under krigshandlingene i 1940. Dette dreier seg formodentlig om de soldatene som er begravet ved Nordre gravlund. På kirkegården ved selve Lillehammer kirke er det bare én commonwealth war grave, og den er fra slutten av den første verdenskrig. Ellers later kirkegården til å være relativt full, og begravelser foregår for en stor del ved Nordre gravlund.
Kilder og videre lesning:
- Lorentz U. Pedersen: Lillehammer kirke 100 år. Historien om kirkestedet fra middelalderen til i dag (Lillehammer menighetsråd, 1982)
- Trond Feiring: Lillehammer og Fåbergs historie 2: Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring (Thorsrud/Lokalhistorisk forlag: Lillehammer, 2004), s. 231–237
- Richard Fauskrud: Kirkene i Fåberg og Lillehammer
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 596
- Roar Hauglid: Akantus II. Mestrene i norsk treskurd (annet halvbind; Rikasantikvariatet / Mittet & co, 1950), s. 239ff (om Bjørn Olstad)
- Visitasprotokoller 2013, s. 3ff.
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland