Kvam kirke i Gudbrandsdalen ligger (eller står) i dag midt i tettstedet, men før 1770-tallet var det kirke på Vik (gnr. 325), en drøy kilometer lenger øst-sørøst. Det er smått med direkte beskrivelser av kirkebygget, men Hugo Friderich Hiorthøy beskriver stedet i 1786, ikke mange år etter flyttingen: «Ved Gaarden Vig er den gamle Kirkegaard i Qvam, hvor den skotske Oberst Jørgen Zinclair, som faldt i Kringlen, ligger begraven uden for Kirkeporten, og er der et Trækors opsat til Afmindelse.» Bortsett fra at Sinclair “bare” var kaptein og heller ikke øverste leder for det skotske felttoget, slik man ofte kan få inntrykk av i Gudbrandsdalen, er det interessant at kvamværene ikke ville ha ham inne på kirkegården. I 1860 ble det satt opp en minnestein laget av Per Hans(s)on Lien. Den ble flyttet i 1890-årene og står nå like ved siden av et knapt informasjonsskilt om kirken samt et oppslag om at Sinclair-klanen har vært på stedet. Opprinnelig var de nok et stykke fra hverandre, så nåværende plassering gir ikke mye hjelp til stedfesting.
Ellers er det ikke mye å se, og det er ikke spor etter selve kirketuften. Formodentlig lå kirken i nærheten av minnesmerkene, mens kirkegården lå i retning Vik gård (som er ca. 100 meter unna) — og kanskje også nedover mot Lågen. Noe av årsaken til at kirkestedet ble flyttet, var at grunnen ikke var spesielt godt egnet. Den var fuktig og til dels flomutsatt, og fuktigheten gjorde jorden vanskelig å grave i når man skulle bruke gravsteder om igjen. Det er blitt funnet graver flere ganger ved arbeid på vei og jernbane i området.
Historien sier ikke så mye om når stavkirken ble oppført. Ivar Kleiven spekulerer i at det kan ha stått enda en tidligere kirke på stedet, uten at det belegges med noen kilde. Kilder referert av Dagfinn Skre tyder på at det dreide seg om en stavkirke. Det nevnes at den har svalganger, og på 1600-tallet er den for liten. I 1690 blir den utvidet til korskirke med tverrarmer («vinger»). Kirken blir som andre kirker solgt i 1723, og i 1775 søkes det om oppføring av ny kirke på nytt sted, da den gamle kirken er brøstfeldig og liten og står på fuktig grunn. Ny kirke blir innviet den 26. august 1778.
Lars Borg laget altertavle til stavkirken. Kontrakt ble inngått den 16. mai 1703. Jubileumsboken for Kvam kirke daterer den til 1706 og 1707 (boken motsier seg selv) og sier at tavlen opprinnelig ble laget til Frons hovedkirke, der den var for liten. Dette sies med henvisning til Ivar Kleiven (som ikke nevner Borg). Kleiven har trolig lest Gerhard Schøning, som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 og skriver:
«I bemeldte Qvams-Kirke sees en Alter-Tavle, som er ret prægtig udhuggen og forgyldet med Polere-Forgyldning. I den underste Afdeling, i Midten, forestilles Nadveren, derover Christi Korsfæstelse, øverst Opstandelsen, og ved begge Siider de 4 Evangelister. Christi Korsfæstelse især forestilles ret livagtig, og det fra hans Hoved samt af hans Siide udrindende Blod naturligt. Tavlen skal først være forfærdiget, for Frons Hoved-Kirke, men for liden for den, hvorover den blev til Qvams Kirke foræret.»
Det er imidlertid noe som skurrer (i tillegg til at denne tavlen ikke nevnes i forbindelse med Sør-Fron kirkes historie): På Hundorp hadde de en altertavle som var skåret av Johannes Skraastad bare en førti års tid tidligere (i 1676). Og hvorfor skulle en av Lars Borgs kaliber bomme på størrelsen? Hauglid skriver dessuten at kontrakten gjaldt tavle til Kvam kirke, og at den ble inngått ti dager etter kontrakten om prekestol til hovedkirken. Kanskje fortalte kvamværene Schøning en skrøne for å gjøre tavlen enda mer interessant. Kanskje var det noe de trodde på selv. Uansett: Borgs altertavle fulgte med til nykirken da den ble oppført, og stavkirken ble revet etterpå. Tavlen brant opp sammen med kirken i 1940, men det finnes et fotografi av den i dagens kirke samt bilder her og der på nettet.
Kilder og videre lesning:
- Per Fredriksen, Ola O. Røssum og Tor Ove Teigen (red.): Kvam kyrkje 50 år 1952–2002 (Kvam sokneråd, 2002)
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 26–28
- Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 29–46 (om Lars Borg; Kvam-tavlen er omtalt på side 34)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren), s. 44
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie (Cammermeyer, 1892), s 494
- Hugo Hiorthøy: Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge (København, 1785; nyutgitt av Lokalhistorisk forlag i 1990), s. 120
- Gerhard Schøning: «Frons Prestegiæld. Reise til Fron d. 13. aug. 3 1/2 m.», i Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 3: Gudbrandsdalen og Hedemarken, s. 104
- Ivar Kleiven: Fronsbygdin. Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen (Aschehoug: Oslo, 1930), s. 50–55
- Skottetoget og Slaget i Kringen 1612 (om sinclairstøtten)