Historien om Isumkapellet begynte så bra: Her var et laftet kapell fra før reformasjonen. Et funn for Anders Sandvigs anlegg på Maihaugen og inspirasjon til andre bygg som Skrukkeli kapell. Men fortsettelsen ble ikke helt som forventet.
Museet fikk kjøpt inn en bygning som var i bruk som låve på storgården Isum i Sør-Fron. På grunnlag av skriftlige kilder fra 1780-årene mente Sandvig at dette var rester av et kapell fra middelalderen, noe kvaliteten på tømmeret og dekormalingen på innerveggene syntes å bekrefte. Dette skulle altså ha vært en storbondes høgendekirke. Sandvig fikk hjelp fra arkitekt Heinrich Jürgensen til å rekonstruere anlegget på Maihaugen i 1912, med kapell, tårn og prestestue. Interiørmalingen ble frisket opp av Ragnvald Einbu. Har jeg forstått riktig, er stuebygningen en autentisk gammel bygning, mens tårnet er konstruert for anledningen. Det hele er oppført som gårdskapell for det store Bjølstadanlegget på museet, med en vei mellom Bjølstadtunet og kapellet.
Deler av kapellet er byttet ut i forhold til slik bygget var ved innkjøp. For eksempel har det fått et par loftsdører fra Skjåk istedenfor låvedører. Innvendig er korgulvet hevet i forhold til skipets gulv, og koret har malte akantusranker på veggene. Skipet har en kirkestol fra Ringebu stavkirke. I kapellet var tidligere en dør med et akantusfelt skåret av Erik Kolstrup. Det antas at Sandvig kjøpte døren på Skarstad, nabogården til Isum. Det antas at døren stammer fra et pulpitur i Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke.
Senere har prøver av tømmeret vist at kapellbygningen er yngre enn antatt. Tømmeret skal være hugget i perioden 1626–29. I museumsføreren skisseres gårdens eierhistorie, og det konkluderes med at kapellbygningen mer sannsynlig har vært bolighus eller gjestehus. Det dreier seg altså ikke om en middelalderbygnig og heller ikke om et autentisk kapell. Likevel kan bygget kanskje gjøre nytte for seg ved å vise besøkende hvordan et gårdskapell på en gammel storgård kan ha sett ut.
Underlig nok har Maihaugens nettsted p.t. ingen informasjon om Isumkapellet.
Kilder og videre lesning:
- Maihaugen. Nøkkelen til Friluftsmuseet (Maihaugen: Lillehammer, 2005)
- Anders Ole Hauglid: Maihaugen. Veileder til De Sandvigske Samlinger (Cappelen: Oslo, 1989; ISBN 82-02-11662-7), s. 16–17
