Det stod i sin tid en stavkirke på Nedre Hove (gnr. 66) i Skjåk. Stedet er nord for Ottaelva og sør for solsideveien, ikke mange kilometer i luftlinje fra Skjåks hovedkirke.
Byggeåret er ukjent, men ifølge en jubileumsbok om Skjåk kirke skal det, slik navnet antyder, ha stått et hedensk tempel på stedet i gammel tid. Kirken skal ifølge samme kilde ha vært nevnt i 1229, og det står ellers: «Me må gå ut frå det, at den nye kyrkja var ei litol stavkyrkje med takryttar (klukkstol). Korleis kyrkja var på skapnad, er det ingen som veit, korkje storleik eller innreinad. Ho var nok oppbygd omkring 1200.» I 1283 påla kong Eirik Magnusson allmuen en årlig avgift, noe som bekreftes i et dokument fra 1343 (D.N. I:287) der det fastslås at dette er en seksti år gammel skikk.
På 1300-tallet var dette en av flere annekskirker i Skjåk, men utpå 1600-tallet later den til å ha vært den eneste kirken utenom hovedkirken. Den ble i likhet med hovedkirken solgt til allmuen i 1723. Da var begge kirkene svært medtatt, og det ble besluttet å rive dem og samle byggeinnsatsen om én felles kirke på Skjåk. Ifølge Gerhard Schøning ble kirken nedlagt ca. 1750 og revet i 1752.
Kilder og videre lesning:
- M. Bruheim: Skjåk kyrkje 200 år (1952), s. 17ff.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 27
- Riksantikvarens Kulturminnesøk