Høre stavkirke ligger oppe i åsen i den østlige delen av Vang kommune, nær grensen til Vestre Slidre, med flott utsikt til dalføret nedenfor. I likhet med Lomen stavkirke er Høre blitt utvidet, og utvendig er det kanskje mindre som minner om den opprinnelige kirken, men innvendig fremtrer stavverket klart og viser kirkens opprinnelige størrelse.
Det skal ha vært reist en stolpekirke her rundt år 1100, og stavkirken dateres til ca. 1180, noe som synes å bekreftes av undersøkelser av treverket. Eldste bevarte skriftlige omtale er fra 1327. Stavkirken var sognekirke i middelalderen og ble annekskirke under Vang etter reformasjonen. Ved den store kirkeauksjonen ble den solgt til lokale bønder.
Opprinnelig hadde stavkirken rektangulært skip og smalere, apsidalt avsluttet kor, og både skip og kor hadde hevet midtrom. Kirken er imidlertid omfattende reparert og ombygget. Årstall som nevnes i den forbindelse, er 1660- til 1680-årene, 1724, 1740 og 1822. Ved sistnevnte anledning ble arbeidene ledet av byggmester Ole J. Ulen fra Slidre, og kirken fikk da blant annet nytt kor, mens skipet ble forlenget mot vest og utvidet mot nord og sør. Det var nye reparasjoner i 1857 og omfattende istandsetting og ombygging i 1888-89. Utvendig panel stammer fra denne ombyggingen, og kirken fikk dessuten sakristi og nytt skifertak. I 1970 ble kirken satt i stand under ledelse av Bjarne Hvoslef. I 1979 ble det utført arkeologiske undersøkelser, og råteskader ble utbedret. Ytterligere istandsetting fulgte året etter.
På korskillet står årstallet 1828, og det antas at interiøret fikk mye av sitt nåværende preg etter ombygginene på 1820-tallet. Det er brukt kraftige farger. Altertavlen skal, i likhet med altertavlen i Øye, være skåret av Tomas Tomasson Tørstad rundt år 1800. Tavlen har en rekke naivt utskårne figurer, med den korsfestede Kristus som sentralmotiv, omgitt av Moses og Aron med basunengler over. Tavlen sies å være malt av Gullik Knutsson Hovda. Prekestolen har fem fag og antas også å være skåret av Tørstad. Den skal være malt av Hovda i 1828. Døpefont er utført av Kristoffer Kvien i 1920-årene. Kirkebenkene har navn og antas å være fra 1820-årene.
Kirken har to store vangeportaler som er å finne inne i kirken: Den opprinnelige vestportalen rammer inn inngangen til skipet. Det som kan ha vært sørportalen, ble flyttet inn i våpenhuset i 1970. Ellers finner vi utskårne masker på mellomstavene i kirkerommet samt søylekapiteler med utskårne rankespyende hoder.
Orgelet (på vestgalleriet) er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Det skal være to klokker i støpulen samt to middelalderklokker i takrytteren (som tidligere har huset fem, ifølge gamle inventarlister).
Kirken er omgitt av kirkegården. Den er avgrenset av en steinmur i vest. Den tidligere takrytteren ble i 1875 tatt i bruk som portaloverbygg. Like ved siden av portalen står en bautastein reist på initiativ av bygdedikteren Hallvard Bergh i 1882. I den er det risset inn runer til minne om kongsdatteren Gyda, som nektet å gifte seg med Harald Hårfagre før han hadde samlet Norge. (Mellom et par benker ved parkeringsplassen nord for kirken er en stein med et relieffbilde som illustrerer samme historie.) Støpulen er fra 1732 (byggmester: Ole Jacobsen Ruden), men det har vært andre før den. Nordvest for støpulen er det et kombinert bårehus og servicebygg som ble innviet i 1981.
Høre stavkirke kan besøkes av tilreisende om sommeren.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 270–277
- Norges kirker
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 580
- Kirkesøk
- Tone M. Olstad og Fredrik Berg: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Høre stavkirke (Riksantikvaren, 2017)