Bakgrunn
Heensåsen kirke ligger i Hensåsen, i østre del av Vang kommune i Valdres, et stykke vest for Høre stavkirke og øst for Vangsmjøsi. Stedsnavnet ser for det meste ut til å skrives Hensåsen, mens det varierer noe for kirkenavnet (Norges kirker skriver det faktisk Henseåsen). Arbeid for kirke begynte før midten av 1800-tallet. Da Vang stavkirke skulle få avløsning av ny hovedkirke i 1840, var det dem som tok til orde for å flytte stavkirken til Hensåsen. Det skjedde imidlertid ikke. Heller ikke en søknad om kirkebygg i 1860 nådde frem.
Tidlig i 1890-årene ble arbeidet for kirkebygg intensivert. I første omgang ble det anlagt hjelpekirkegård på sørsiden av Hensåsvegen i 1895, et årstall som er å finne på portalen inn til gravplassen, med innvielse 2. november. Kirkedepartementet forkastet kapelltegninger utført av norskamerikaneren Ole Søndrol, men nye tegninger utarbeidet av Johan Meyer ble lagt til grunn for kapelloppføringen, og byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 5. mai 1900. Byggmester ved oppførelsen var Erik Eriksen, en norskamerikaner fra Øystre Slidre Kirken ble oppført nord for Hensåsvegen noe nærmere Tørpegardsvegen ennn gravplassen, og kapellet ble innviet den 17. september 1902. I dag tituleres bygget som kirke.
Kirkebygg
Heensåsen kirke er en langkirke i bindingsverk og har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Den har rektangulært skip med våpenhus i vest og trappehus sør for vestenden. Koret i øst er rett avsluttet, og det er sakristi på nordsiden av det (delvis opprinnelig, senere forlenget østover med dåpsventerom). Alt i alt gir dette kirken et noe asymmetrisk preg. Det er takrytter på skipets møne. Kirken ble rehabilitert til 75-årsjubileet i 1977.
Interiør og inventar
Interiøret har vært malt om et par ganger. Malte dekorasjoner fra 1913 ble delvis overmalt i 1977. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen har en slags spissbueform, og prekestolen (visstnok utført av byggmester Erik Eriksens bror) står til høyre (sør) i koråpningen og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en klokkerbenk, og det finnes også en lesepult.
Selve altertavlen er utført av Thorstein Verpilen og har et oppstandelsesbilde malt av Sara Kirkeberg Raugland i 1901, visstnok i kopi etter et amerikansk bilde. Teksten under bildet lyder: «Jeg er opstandelsen og livet» (Joh 11, 25)
Døpefonten er åttekantet. Kirken hadde først harmonium, men fikk etter 1967 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1895 og hang opprinnelig i en støpul, men er overført til kirken.
Interiør og inventar er skildret mer detaljert i «Norges kirker». I forbindelse med kirkens hundreårsjubileum utkom en jubileumsbok.
Kirkegård og omgivelser
Det er altså kirkegård på nedsiden av fylkesveien. Nordvest for kirken står et bårehus fra 1977 med bårerom og lagerrom. I bårerommet er et lite alter. Ved oppkjørselen til kirken står et lite bygg som opprinnelig var stall, men som brukes som uthus.
Kilder og videre lesning:
- Sigfred Hovda: Heensåsen kyrkje 1902–2002 (Heensåsen sokneråd, 2002; ISBN 82-996358-0-2)
- Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 579
- Kirkesøk
- Vang kommune