Bakgrunn
Grinaker stavkirke er borte nå, men blant oss likevel. Der Grinakerkirken stod mellom Grinakergårdene, er bare tuftene igjen. Historien om Grinakerkirken har mange likhetstrekk med stavkirker flest ved at den ble utvidet til korskirke på 1700-tallet, likevel funnet for liten og så revet (eller — strengt tatt — tatt ned) på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1866. Grinakerkirkens skjebne skiller seg likevel noe fra de andre stavkirkenes ved at den ble målt opp og dokumentert før nedtagelsen, og materialene ble gjenbrukt og er for en stor del fortsatt å finne i en bygning vi kan besøke, nemlig Klokkerlåven på Hadeland folkemuseum.
Bygningshistorie
Grinaker stavkirke antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, og den ble som nevnt utvidet til korskirke på 1700-tallet, idet stavkirkedelen utgjorde vestre korsarm. Kirken var en gavekirke. Den mottok altså ikke kirkeskatt, men var avhengig av gaver. Likevel var den rikt utstyrt, som vi kan se bl.a. ved et besøk i kirken som avløste den i 1866, Tingelstad (nye) kirke. I 1743 ble den sagt å være velholdt, men det gikk kanskje litt nedover etter det, for i forarbeidene til Tingelstad nye kirke ble den karakterisert som «den gamle Gavekirken, som er udsæt for Træk, da den med sine til forskjellige Tider opført Tilbygninger, som hænger daarligt sammen, paa mange Stæder giver Vinden sit Indpas…». Bestemmelsen om at 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble Grinakerkirkens bane, ettersom den bare hadde drøyt hundre plasser. I 1862 ble det vedtatt å rive den.
Kirketuft
Kirketuften ligger ved Grinaker (Grindaker, Grindeker) nordre, gnr. 109, øst for Grinakerlinna. Ruinen ble gravet ut og satt i stand i regi av Riksantikvaren i 1961–62. Den er fredet. Det er ikke mange steinene i høyden, men det er så vi ser hvordan formen på bygget var.
Klokkerlåven som museum
Klokkerlåven, som står like ved Tingelstand nye kirke, var altså en låve for stedets klokker, bygget på slutten av 1860-tallet. Låven var nær ved å råtne bort og falle sammen, men ble reddet i siste liten. Den fungerer nå som museum for Grinakerkirken, og det er omvisninger i den noen søndager hver sommer. En slik omvisning kan anbefales på det varmeste. Ikke bare illustreres de generelle poengene som er nevnt her. Man vet også fra hvilken del av kirken de forskjellige materialene kommer, og den besøkende får samtidig med seg mange gode historier. Og det er ikke bare snakk om bygningsmaterialer. Her er for eksempel kirkestoler, dører, vindfløyer og malte bord fra takhimlingen. De sistnevnte går for å være Niels Hansen Bragernæs’ eldste bevarte arbeider.
Inventarets skjebne
Mye av inventaret fant altså veien til Tingelstad nye kirke. Dette gjelder blant annet Nicolai Borgs prekestol, døpefont og korskranke (sistnevnte ble montert på orgelet, og kongemonogrammet ble byttet ut med en englefigur). Videre gjelder det de to treskulpturene Fortuna og Justitia, den ene kirkeklokken, alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Flere bilder av dette er å finne i Tingelstad-oppslaget.
Altertavlen ble overtatt av Sørum kirke i Bjoneroa, på vestsiden av Randsfjorden. En tidligere altertavle (fra 1627) er å finne på Norsk folkemuseum. Den har et nattverdsbilde.
Allerede i 1726 hadde Bønsnes kirke på Røysehalvøya overtatt den gamle prekestolen som var blitt avløst av Borgs akantusprydede prekestol.
Andre gjenstander som ikke ble brukt i andre kirker, ble sendt til museer. I Oldsaksamlingen i Oslo finner vi en skulptur av Maria med barnet og en armløs kristusfigur fra et krusifiks. Folkemuseet har foruten en alterbok og et par messehagler også et Bragernes-bilde av Jesu dåp, et bilde av hudstrykningen (jf. Joh. 19) og visstnok et bilde som viser forklarelsen på berget (jf. Matt. 17, 1–9).
Middelalderens mange hundre stavkirker er redusert til under tredve, og det skjedde i et forrykende tempo helt til slutten av 1800-tallet. Det finnes få bedre illustrasjoner på dette fenomenet enn Grinakerkirken. Det rare er egentlig at det finnes noen stavkirker igjen.
Kilder og videre lesning:
- Grinaker stavkirke: Fra lovekirke til klokkerlåve (Utstilling på Hadeland Folkemuseum 2/6–22/9 1991)
- Arven fra Grinaker stavkirke (flyveblad)
- Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet/Mittet & Co, 1950), annet bind, første halvbind, s. 48–56 (om Nicolai Borgs arbeider)
- Grinaker kirke, i Hadeland: Bygdenes historie 1 (Hadelands bygdebokkomité, 1932), s. 256–266
- Roar Hauglid: Norske stavkirker — Dekor og utstyr (Dreyer: Oslo, 1973)
- Wikipedia
- Hadeland Lag of America (Avbilder en tremodell av Grinakerkirken)
- Hole kommune (PDF om Bønsnes kirke)
- Harald Hvattum: Tingelstad kirke 1866–1991 (jubileumshefte)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren)