Bakgrunn
Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig at det i Gausdal i middelalderen (nærmere bestemt på siste halvdel av 1200-tallet) ble bygget to steinkirker så nær hverandre som Follebu og (Østre) Gausdal. Det later til at området hadde en for sin tid relativt høy befolkning — ihvertfall frem til Svartedauden. Dessuten hadde muligens biskopen, som eide 1/3 av jorden i Gausdal, en finger med i spillet. Etter Svartedauden gikk det imidlertid dramatisk tilbake, og sognet ble delt: det meste ble lagt som anneks til Gausdal, og en liten del tilfalt Fåberg. Hadde det vært en bedrift, ville vi ha sagt at den ble slaktet.
Kirkebygg
Kirken ligger ikke i sentrum av Follebu, men mellom gårdene oppe i lia, godt synlig fra Follebu og omegn. Den har i prinsippet rektangulær form, men et lite avvik gjør den i praksis paralellogramformet. Sakristi og våpenhus er som hektet på hoveddelen av bygningskroppen, og kirken har takrytter midt på mønet.
Kirken er ikke kjempestor, men veggene er svært tykke: 1,75 meter i vestveggen og ca. 1,55 meter ellers. Det gir en innvendig grunnflate på 14 meter x 7,65 meter. Innvendig høyde langs veggen er ca. 6,4 meter.
Dette er ikke stedet til å gjennomgå alle restaureringer, utvidelser og andre endringer gjennom turbulente tider. La oss nøye oss med å konstatere at det har gått opp og ned, og at sakristiet slik vi ser det, oppstod i 1868. (Det kom til et lite sakristi i 1686.) Våpenhuset er fra 1872. Kirken har i dag 140 sitteplasser, og den har orgelgalleri i vest.
Interiør og inventar
Noen ord om inventaret: Altertavlen ble laget av Johannes Ellingsen Segalstad (skrives iblant Seielstad) i 1743. Segalstad snekret alteret og skar akantusdekorasjoner, men laget ikke bilder. I stedet satte han et nederlandsk krusifiks fra 1300 i øverste midtfelt. Muligens laget han et par englefigurer. I 1767 skar Jacob Nilsen Bøshaugen noen figurer til tavlen. Tavlen har flere etasjer, og vi gjenkjenner motivene fra en rekke andre altertavler. Hovedbildene (med utskårne figurer) viser nattverden og korsfestelsen; i sistnevnte står Maria og Johannes på hver side av korset. Rundt nattverdsbildet ser vi figurer av Moses med lovtalene og Kristus med rikseplet. Korsfestelsesscenen er flankert av figurer av Aron og Johannes døperen. I samme etasje finner vi også noe mindre figurer av de fire evangelistene. Aller øverst troner den triumferende Kristus med noe som kan minne om en korpsfane, omgitt av to engler som holder noe i hendene. Skal det være akantus? Tavlen står foran en vindusrekke i korveggen som ikke gir den ideell belysning.
Prekestolen med akantusdekorasjoner er skåret av Eistein Guttormsen Kjørrn. Den var en periode byttet ut med en nyere, men er blitt gjeninnsatt. Kongemonogrammet på korskillet ser ut til å være for Kristian VII. Det er båret av to løver. Døpefonten i kleberstein (i to deler) er fra 1632, og døpefatet i messing ble forært til kirken i 1868. Det er ellers endel andre eldre gjenstander her, såsom brudestoler fra 1650. Borgny Svalastog laget tekstiler til kirken i 2003.
Orgelet er fra 1986 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er støpt ved Kampens mek. verksted i 1888. I Universitetets oldsaksamling i Oslo finnes en skulptur av Maria med barnet fra Follebu.
Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. Ved øvre kirkegårdsmur står et bygg som tidligere var bårehus, men som nå brukes som lager. Sørøst for kirken er kirkestuen.
Kilder og videre lesning:
- Guttorm Berge: Follebu kirke: Litt av dens historie gjennom 700 år, ca. 1280-1980 (Follebu menighetsråd, 1981)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 603
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet: Oslo, 1950; 2. bind, 2. halvbind), s. 245ff. (om Johannes Segalstad) og s. 287ff. (om Eistein Kjørrn)
- Kirkesøk