Bakgrunn
Arbeid for kirkebygging på Eina begynte på midten av 1880-tallet, da det ble nedsatt en byggekomité. En tomt på rundt fem mål var gitt av Ole Johnsrud i form av gavebrev. I 1888 mottok man tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Året etter ble det gitt formell byggetillatelse med bruk av nevnte tegninger med noen mindre endringer samt tillatelse til å anlegge gravplass. Kirken, som er tegnet for 280 sitteplasser (men har rundt 250 i dag), ble innviet den 11. desember 1890 av biskop Arnoldus Hille.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke: rektangulært skip, kort, rett avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Kirken var beskjedent utstyrt i begynnelsen, f.eks. uten altertavle, med en beskjeden døpefont og med harmonium istedenfor skikkelig orgel. Inventaret kom til etterhvert.
Inventar
Altertavlen ble malt av Helene Gundersen fra Brandbu i 1893. Bildet viser Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes, og er en kopi av et alterbilde som Eilif Peterssen malte til Johanneskirken i Oslo (revet 1928). Peterssens originalmaleri gikk tapt under krigen, men motivet overlever i kopier her og i Stavsjø, Aremark og Solvorn kirker.
Døpefonten i tre er fra 1926. Den første prekestolen ble laget av bygdesnekkeren Mathias Teiterudbakken (som sammen med et par andre snekkere laget alter med kors, alterring og kirkestoler). Nåværende prekestol er fra en større restaurering i 1958-60. Ved samme anledning fikk kirken nytt alter, ny ramme om alterbildet, alterring og kirkestoler, alt fremstilt ved Kloppen trevare, og sakristiene ble utvidet. Kirken ble gjenåpnet den 24. januar 1960.
Harmoniet ble i 1917 byttet ut med et orgel fra Olsen & Jørgensen. I 1975 ble det installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette er siden restaurert og tilført flere stemmer i 2004.
Det ble utgitt jubileumsbok i 1990, og i 2004 ble kirken igjen restaurert. Borgny Svalastog stod for utsmykning og fargevalg ved den anledning. I utsmykningen inngår 250 monotypier i taket samt en rekke broderte tekstiler.
Kirkegård
Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, og den er utvidet flere ganger, så som i 1977. Som flere andre steder har man etterhvert gått bort fra bruk av steinrammer. Her skjedde det ved en opprydning på 1950-tallet. Takket være en pengegave ble det oppført et gravkapell nord for kirken i 1932 (innviet 19. februar 1933). I 1982-83 ble kapellet omgjort til kirkestue og utvidet med fasiliteter for kirketjener og graver samt bårerom, redskapsrom og toalett. I 1988-89 ble det bygget nytt bårerom i forlengelsen av huset. Det står et krigsminnesmerke på gresset ved parkeringplassen.
Eina kirke er normalt åpen for forbipasserende noen uker hver sommer.
Kilder og videre lesning:
- Eina kirke 1890–1990. Kirke og kristenliv i Eina sokn gjennom 100 år (Eina menighetsråd, 1990)
- Eina menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 593
- Kirkesøk