Bakgrunn
Dombås var i rivende utvikling på første halvdel av 1900-tallet med jernbaneutbygging og turisme. I 1914 ble det dannet en misjonsforening som gikk inn for bygging av bedehus, men etter kort tid ble ambisjonene hevet til bygging av kapell. Innsamlingsarbeid og andre forberedelser pågikk i en årrekke, og i 1928 ble det utsett en tomt på fire mål til kapellet.
Opprinnelig tenkte man seg en tømmerkirke, og kanskje fortrinnsvis korsformet, slik den lokale tradisjonen er. Byggekomiteen henvendte seg til Sverre Pedersen. Han tegnet en mangekantet kirke som tydeligvis ikke slo an hos byggekomiteen, for den ble lagt bort. Så henvendte man seg til arkitekt Magnus Poulsson, som hadde studert kirkene i Gudbrandsdalen, og som pleide å feriere på Dombås. Poulssons opprinnelige utkast tok utgangspunkt i stavkirketradisjonene, men underveis ble det åpnet et steinbrudd i Jøndalen i Dovre kommune, og en ny mulighet åpnet seg. Sparagmitten derfra er altså brukt i kirken, og Poulsson omarbeidet planene, som åpenbart er inspirert av forrige inkarnasjon av Kvam kirke. Det fortelles ellers fra byggingen at det måtte gjøres om på tårnet underveis. Opprinnelig var det firkantet i basis og åttekantet øverst, men det endte opp som åttekantet hele veien.
Kirkebygg
Kirken ble innviet den 24. september 1939. Det er altså en korskirke med tårn over krysset. Antall sitteplasser er underlig nok ikke oppgitt i kildene. Kirken ble malt inni av Mathias Joramo (med noen bidrag fra maler Hoel og malermester Askvik). Inventaret ble laget av lokale håndverkere, særlig Martin Nyhus, Ola J. Vadet og Olaf S. Nyhus.
Interiør og inventar
Poulsson tegnet altertavlen og fikk den fremstilt i tre. Den ble så sendt til Trondheim, slik at Greta Thiis kunne male den. Det store midtbildet viser Kristus in mandorla omgitt av et landskap som er inspirert av Dombåsnaturen. På sidene av tavlen er det montert ti mindre bilder med motiver fra Jesu liv malt på treplater i to rader à fem bilder. På venstre side ser vi (ovenfra og ned) hyrdene på marken, de hellige tre konger, Jesu dåp, Bergprekenen og Jesus som stiller stormen. På høyre side er motivene Jesu inntog i Jerusalem, nattverden, Jesus i Getsemane, korsfestelsen og gravleggingen. Tavlen har også symbolene til de fire evangelistene. Poulsson ønsket opprinnelig at Thiis skulle male takhvelvingen også, men det ble ikke noe av det.
Poulsson har etter det jeg forstår, tegnet prekestolen (nord for korskillet), men snekkerarbeidet er utført av lokale snekkere. Det var en travel periode i forkant av vigslingen, og Poulsson rakk så vidt å dekorere prekestolen et par dager før innvielsen. Dette var tenkt som midlertidig dekorasjon, men er blitt stående.
Døpefonten står sør for korskillet. Den er kalkformet og laget i etasjer som er satt sammen til slutt.
Et gammelt harmonium som ble brukt i kirken, ble i løpet av 1960-tallet ansett for å ha gjort sin tjeneste. Det ble så innkjøpt et nytt ti stemmers orgel fra Rieger-Kloss. Det stod klart våren 1969. I 2014 var dette ikke i god stand, og det ble arbeidet med finansiering av nytt orgel. Dette ble bygget av Ålems orgelverkstad og tatt i bruk i desember 2018 og offisielt innviet den 3. februar 2019.
De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er sommeråpen for besøkende (følg med i lokalpressen eller hos kommunen eller fellesrådet). Litt nord for parkeringsplassen står et krigsminnesmerke som inngår i et større anlegg med informasjon om krigen og kampene i området.
Brann
Den 20. februar 2020 ble det meldt om brann i kirken med omfattende skader, selv om brannen ble slukket. I skrivende stund er det ikke helt klart akkurat hvor omfattende skadene er. Det fryktes for eksempel at det nye orgelet skal være ødelagt. I mars ble det meldt at en person er anmeldt for brannstiftelsen og for forsøk på å sette fyr på Sel kirke.
Kirken var innpakket i flere år før den åpnet igjen den 21. april 2024. Før nyåpningen måtte kirken utstyres på nytt. Tekniske løsninger er diskutert her, og på en nettside hos fellesrådet er det gjort rede for inventaret i kirken slik den fremstår etter nyåpningen. Det har imidlertid vist seg å være et problem. Lokalavisen GD skriver i november 2024 at passasjen langs midtgangen mellom benkene er for smal til at gravfølger klarer å bære kisten på vanlig måte. Det kan altså se ut til at oppdraget ikke ble spesifisert tilstrekkelig presist. Dette vil formodentlig bli rettet på.
Kilder og videre lesning:
- Pål H. Tallerås: Kyrkjene i Dovre (Dovre kommune, 1978)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 607
- Kirkesøk
- Byggekunst nr. 3–4/1947, s. 32–33