Bråstad 1
Bråstad skal ha hatt kirke i middelalderen, men har ikke hatt det hele tiden til i dag. Den første kirken kan ha vært en stavkirke. Kirken eller sognet er nevnt i 1365, 1457 og 1458. Denne kirken lå noen hundre meter lenger sørøst (nærmere Mjøsa) enn dagens kirke, mellom husene på Braastad nordre. I Povel Huitfeldts stifsbok fra 1570-årene omtales Brodstadt Annexa under Vardal (eller «Wardals Hoffuit Kiercke Veedt naffn hoff»). Dette inntrykket bekreftes av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1594 der Brastad sies å være anneks til Hougs kircke (altså Vardal). I 1620 omtales «dett øffre tagh» i forbindelse med tjærebreding. Betyr det at det var en stavkirke med hevet midtparti?
Bråstad 2
Ifølge bygdeboken ble denne kirken avløst av en ny kirke i 1664, åpenbart en tømmerkirke, en langkirke med takrytter. Utskjæringer på en portal fra denne bekrefter årstallet, og det finnes også en skildring i forbindelse med besiktigelsen i etterkant. Taket var spontekket, og kirken stod uten bordkledning en stund, trolig til en gang mellom 1675 og 1686. Prekestolen skal ha blitt overført fra gamlekirken, men trengte ny oppgang med dør i den forbindelse. Sakristi ble oppført nord for koret i 1694. Dette ser ut til å ha vært en enkel kirke der det innimellom ble meldt om mangler og slitasje. Tidlig på 1800-tallet ble annekssognene Hunn og Bråstad slått sammen, og i 1821 ble ny Hunn kirke oppført. Året etter ble Bråstadkirken revet.
Bråstad 3
Arbeid for dagens Bråstad kirke tok til under krigen, da et gavebrev til grunnkapital ble gitt av folkene på Braastad nordre. Grunn til kirke og gravplass ved Kastad gård ble gitt av Sverre Braastad. Kirken ble tegnet av arkitekt Per Nordan, og Bråstad kapell, som det da var, ble innviet den 29. desember 1963 av biskop Kristian Schjelderup. I dag tituleres bygget som kirke.
Vi har å gjøre med en liten langkirke i tre som ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd har 140 sitteplasser. Det er en liten takrytter på mønet nær vestenden. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og koret er omgitt av rom som formodentlig er sakristier.
Altertavlen er et glassmaleri av Victor Sparre fra 1975. Prekestolen er like gammel som kirken, mens døpefonten er overtatt fra Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881 etter at Gjøvik kirke stod klar. Den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. 13. april 2008 ble et “nytt” orgel innviet i kirken. Det er opprinnelig fra 1963, men er blitt restaurert av Ole Christian Schrøder og har fått nye piper, ny mekanikk og ny fasade.
Det er urnelund ved kirken.
Kilder og videre lesning:
- T. Lauvdal: Vardal bygdebok 3 (Eget forlag: Gjøvik, 1930), s. 110–115
- Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år (Vardal menighetsråd, 2003; ISBN 82-303-0146-8), s. 88–89
- Gjøvik kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 591
- Kirkesøk
- Amund Helland: Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet V Kristians Amt, 4. del: Toten, Hadeland og Land, Valdres (Aschehoug: Kristiania, 1913), s. 60–61
- Oluf Rygh:
Norske Gaardnavne 4: Kristians Amt (Fabritius: Oslo, 1902, i faksimile på Børsums forlag, 1978), s. 43