Ved gården Øvre Bø i Vestre Gausdal har det stått to kirker. Det er ingen synlige spor på stedet etter kirkene i dag. Arkeolog Dagfinn Skre klarte ikke å fastslå middelalderens kirkested med sikkerhet i 1982. Bildet fra stedet her bygger på Riksantikvarens kartmarkering. Det kan nesten se ut til at Skres kartmarkering skiller seg litt fra denne, men detaljnivået på det gjengitte kartet er ikke så godt.
Den første kirken var en stavkirke som ble oppført på 1100-tallet, uten at nøyaktig år er kjent. Dateringen er basert på et par portalplanker som antas å stamme herfra. Disse sies i noen kilder, inkludert Digitalt museum, å befinne seg i Stockholm, nærmere bestemt Nordiska museet. De er imidlertid avbildet i fotobasen Unimus, hvilket kan bety at de er i Oldsaksamlingen.
Fra tidlig av ble sogn og kirke kalt Jadradal, et navn som skal ha blitt brukt så sent som i 1575. Bødalsnavnet dukker opp første gang i 1449 som navn på kirkestedet og ser ut til å fortrenge det gamle sognenavnet etter hvert. Etter Svartedauden eller der omkring var kirken anneks til Gausdal.
Denne kirken ble i 1665 avløst av en ny, laftet kirke som ble brukt helt til Vestre Gausdal kirke (alias Nykirken) på Forset ble innviet i 1784. Det later imidlertid til at Bødalskirken ikke ble revet umiddelbart. Ifølge lokale tradisjoner skal den ha vært i bruk blant annet som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå. En annen merkverdighet er at folk i både Forset-området og Aulstad fra gammelt av ser ut til å ha sognet til Østre Gausdal selv om dette kirkestedet faktisk lå nærmere. I alle fall fortelles det i skildringer av Vestre Gausdals kirkehistorie om konfirmanter som druknet i en elv på vei over fjellet, og det fastslås: «Bødalen var på en måte sjølberget.»
Foruten nevnte portalplanker er enkelte andre gjenstander bevart fra kirkene på Bø. I tverrskipene i Vestre Gausdal kirke finner vi en Madonna-figur med barn fra Balke-skolen (ca. 1300) og en biskopfigur fra samme kilde (ca. 1350). Begge ble funnet på kirkeloftet i 1909. Det fortelles om forsøk på å fjerne overmaling fra madonnaen i Maihaugens verksted i 1983. I første omgang ble det ansett å være for dyrt, og et forsøk på avdekking i 2000 viste seg å være vanskelig gjennomførbart. I stedet gikk man for fargerestaurering. Bispestaven skal være en rekonstruksjon. I tillegg finnes det et 134 cm høyt gotisk krusifiks som skal være skåret i verkstedet ved Hamar domkirke og ble tatt i bruk på 1300-tallet, da presten byttet ut det gamle, romanske krusifikset. Det ble kjøpt av Nordiska museet i 1881 og overført til Oldsaksamlingen i 1971.
Et dåpsfat er i bruk i Vestre Gausdal kirke
Kilder og videre lesning:
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 59–60
- Arne Sand: Østre Gausdal kirke (Østre Gausdal menighetsråd og Gausdal historielag, 1988; ISBN 82-90439-32-6), s. 10–11
- Vestre Gausdal kirke 1784-1984 (Menighetsrådet i Vestre Gausdal, 1984; ISBN 82-7275-030-9)
- Marthe Stine Fyksen: Kirkehistorie fra Bødalen, i Gausdalsminner 10 (Gausdal historielag, 2003; ISBN 82-7847-094-4), s. 51–54
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling (Alb. Cammermeyers forlag: Kristiania, 1892), s. 233–234
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren), s. 66