Bakgrunn
Under det store kirkesalget i 1723 ble de fire kirkene i Nord-Aurdal solgt til allmuen i Ringsaker i Hedmark, men kjøpt tilbake av prosten i Aurdal, Anders Morland, samme år. Prosten døde like etterpå, og eierskapet gikk litt frem og tilbake. I 1735 ble det klaget over kirkens tilstand og størrelse, og den nye kirken var visstnok nesten ferdig allerede samme år, selv om den ikke ble vigslet før i 1737. Kirkestedet var nytt, og kirken er godt synlig for veifarende langs E16. Byggmester var Sven Olsen Traaset, akkurat som for den samtidige Bagn kirke ikke langt unna.
Kirkebygg
Som det fremgår av bildet, har vi å gjøre med en hvitmalt korskirke i tre. Den er laftet og har fått ytre panel noe etterpå. Dette er en svært typisk kirketype for Østlandet fra denne tiden. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser.
Inventar
Det antas at en liten altertavle fra 1694 stod i koret ved ved innvielsen i 1737, overtatt fra stavkirken som ble revet under byggingen. Nåværende altertavle, fra 1792, er tilpasset det betydelig større kirkerommet. Den viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og denne kalvariegruppen er omgitt av Aron og Moses. Prekestolen er trolig fra slutten av 1600-tallet, men har noe yngre dekorelementer. Den er malt av Ole Hermundsen Berge, som beholdt enkelte av de gamle fargene. Døpefonten er av marmor og kleberstein.
Et skaporgel fra 1792 er delvis bevart på Valdres folkemuseum (se her og her). Det ble i 1904 avløst av et Berntsen-orgel (Snertingdal), som igjen ble byttet ut i 1972 med et orgel som var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2011 avløst av et orgel bygget av Henning Andersen og Espen Selbæk, med innvielse 27. desember. Orglene er skildret på denne siden.
Klokkene er skildret her.
Som andre kirker har denne vært en god del forandret opp gjennom årene. Dagens utseende stammer for en stor del fra en restaurering i 1937 som skulle gjøre godt igjen den moderniseringen som fant sted i 1890. Ikke riktig alle detaljer er tilbakeført.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård. Kirkegårdsportalen eller portaloverbygget er formet som en minikirke og har redskapsrom på begge sider. Overbygget var nesten ferdig restaurert da bildene her ble tatt. Ellers finnes det et gravkapell med ca. 100 sitteplasser sørvest for kirken på kirkegården. Det ble tegnet av arkitekt L. Krogseth og gitt til menigheten av Gustava Rasch i 1940. Et menighetshus sør for hovedinngangen til kirkegården ble tegnet av arkitektkontoret Frydenlund og Hermanrud og stod klart i 1989. Det finnes et oppslag om prestegården hos Opplysningsvesenets fond.
Inventar og annet er beskrevet langt mer detaljert på kirkens eget nettsted, der det også finnes en rekke bilder.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 96–99
- Norges kirker
- Kirkens eget nettsted
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 572
- Kirkesøk