Vega kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Vega har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet har hele tiden vært på Gladstad (gnr. 38), men de tidligere kirkene stod litt vest for den nåværende. «Gladstadtz kircke» er omtalt i Reformatsen (1589), som ble utarbeidet i en tid da Vega var residerende kapellani under Brønnøy. (Det er ikke helt klart når Vega ble eget prestegjeld, senest 1806.) Det antas at dette var en tømmerbygning, uten at man vet hvor gammel den var. En klokke datert 1526 kan ha vært anskaffet da kirken var ny; i så fall var dette ikke stedets første kirke. Kirken bestod ifølge en besiktigelsesrapport fra 1666 av skip, kor og våpenhus samt en ni alen lang forlengelse på vestsiden. Sistnevnte skal ha vært i god stand, mens resten av kirken stod til nedfalls.

Først i 1734 stod ny kirke klar. Skal vi anta at gamlekirken i mellomtiden var blitt solgt på auksjon som norske kirker flest? Kirken ble i 1750 omtalt som en trekirke med takrytter, men uten skriftehus. Ifølge samme rapport var «Kirkegaarden med Stoke slet og ret innhegnet». I 1775 meldes det om behov for «en liten Tilbygning for at understøtte og forebygge Væggenes Udfald og Kirkens Ruin. Ellers fordærver det store Taarn Kirkens Bygning.» I 1824 ble kirken solgt til menigheten, og i 1856–1857 ble det faktisk oppført en ny kirke. Denne skulle innredes og males, men 10. januar 1858 blåste den ned i en storm. Det kan synes som om denne kirken var blitt oppført ved siden av gamlekirken, for sistnevnte skal ha vært i bruk helt til nåværende kirke overtok i 1864, og gjenværende brukbare materialer skal ha blitt brukt i en lokal skolebygning.

Dagens kirke
Nåværende kirke er ifølge Kirkesøk oppført med utgangspunkt i typetegninger, og etter stilen å dømme er Jacob Wilhelm Nordan mannen bak dem. Byggmester var G.O. Olsen fra Trondheim, og han bearbeidet nødvendigvis tegningene. Kirken ble vigslet den 14. juli 1864.

Det dreier seg om en langkirke i tre med 430 sitteplasser. Kirken har vesttårn. Koret er todelt, idet den østre delen har form som en halv sekskant der østveggen har samme bredde som sakristiet i den østre forlengelsen. Sakristiet er rett avsluttet. Det er også et inngangsparti (våpenhus) på skipets søndre langvegg. Kirken har stående panel utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og galleriene strekker seg også langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen som brukes, har et korsfestelsesbilde malt av Even Ulving i 1885 i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. I tillegg er en altertavle fra 1737 fra gamlekirken statt opp på skipets østvegg sør for koråpningen. Dessuten finnes det som kan tenkes å være en en del av en eldre altertavle, i tårnrommet. Det er også tatt vare på en predella som sies å være fra 1700-tallet.

Døpefonten sies å være fra 1800-tallet, hvilket formodentlig betyr at den er på alder med kirken. Kirkeklokkene er fra 1526 og 1863. Ifølge orgelregisteret har kirken et Torkildsen–orgel fra 1959 som avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1897 med noe gjenbruk av piper. Ifølge kommunen har dette fått avløsning av et elektronisk orgel som er kjøpt i England. Ifølge kirkeleksikonet skal det også finnes et Yamaha-piano i kirken. En tilstandsrapport fra NIKU omtaler også andre gamle inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står vest for Rørøyveien og sør for Åsveien. Den gamle prestegårdsbygningen er vest for kirkegården. Bygdeboken skildrer tidligere prestegård og klokkergård i bygda.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden