Bakgrunn
Det ble fra 1917 tatt initiativ for å få oppført et kirkebygg i Øvre Saltdal, og etter pengeinnsamling og fremleggelse av planer ble det ved kgl.res. av 27. august 1937 gitt tillatelse til å oppføre et kapell. Kapellet ble tegnet av Andreas Nygaard og innviet i 1938. Fra 1954 fikk Øvre Saltdal egen menighet, og bygget tituleres nå som kirke. De samme tegningene er senere brukt ved oppførelsen av Høyforsmoen kapell.
Kirkebygg
Øvre Saltdal kirke er en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 200 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Ifølge fellesrådet ble kirken påbygget sakristi, toaletter og bårerom i 1954. Disse befinner seg i en fløy på nordsiden som ifølge kirkeleksikonet ble utvidet med møterom i 1974 (før, etter). Båreromsbruken opphørte i 2019. Kirken har stående panel utvendig og innvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Altertavlen (1938) er laget av Dagfin Werenskiold. Den har form av et triptykon. Over bildet kan vi lese: «Bank på og det skal lukkes op» (jf. Matt 7, 7).
Prekestolen (til venstre i koråpningen) er ifølge kirkeleksikonet laget ved Rusånes snekkerfabrikk. Dåpsfat og -kanne (1937) sies å være gitt i gave fra kong Haakon og dronning Maud. Det skal finnes to klokker på alder med kirken, uten at støperiet (Olsen Nauen?) omtales. Orgelregisteret og kirkeleksikonet ser ut til å være enige om at kirken har et åtte stemmers Jørgensen-orgel fra 1962.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag øst for E6 og har kirkegård på østsiden.
Kilder og videre lesning:
- Saltdal kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 174
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland