Bakgrunn
Det har stått kirke på Lurøya på Helgelandskysten siden middelalderen. Den kalles gjerne Lurø i eldre litteratur. «Ludherøy sokn» er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432), mens eldste kjente omtale av «Lurøø kircke» (i Reformatsen) er fra 1589. Ved sistnevnte tilfelle lå Lurøy som anneks til Rødøy. Etter litt frem og tilbake ble Lurøy eget prestegjeld i 1823.
Den første kirkens alder og beskaffenhet synes ukjent. I en bok fra 1916 antydes det at ny kirke (til erstatning for en tidligere) kan ha blitt reist rundt midten av 1400-tallet, eller at det kan ha forekommet omfattende istandsetting. Dette knyttes til de bevarte restene av et alterskap i Bergens museum som av Riksantikvaren dateres til 1435, men som i museet sies å være fra rundt 1470. Bare den sentrale delen av et triptykon er bevart, med fire mannsfigurer: Thomas Becket, Olav den hellige, Edmund martyren og Magnus Orknøyjarl.
Ved en besiktigelse i 1661 sies det at kirken er tatt ned og gjenoppført med tilførsel av nytt tømmer. Kirken skal i likhet med sin forgjenger ha vært korsformet, og meldes i 1705 å være brøstfeldig. I 1720 blir den revet og erstattet med en langkirke (ferdig året etter), også denne i tømmer. Den blir i 1770 meldt å ha sakristi og våpenhus. Dagens kirke ble oppført i 1812.
Dagens kirkebygg
Lurøy kirke er en laftet korskirke med (ifølge Kirkesøk) 375 sitteplasser.
Selv om kirken er fra 1812, kom tårnet over krysset til først i 1834, og kirken fikk et lite sakristi i 1843. Den har valmtak. Underlig nok solgte menigheten kirken til private i 1835, og disse skal ha bekostet fler eutbedringer og fikk skaffet altertavlen i 1849. Menigheten overtok igjen i 1872. Kirken ble restaurert ved John Tverdahl. Dateringen for dette varierer i forskjellige oppslag: kirkeleksikonet sier 1943, kunstnerleksikonet 1949–61. Sakristiet ble sterkt brannskadet 10. juli 2011. Kirken var kommunens tusenårssted
Interiør og inventar
Inne i kirken er laftetømmeret nokså flattelgjet og malt Det er gallerier i tre korsarmer, med orgel i vest. Koret er innerst i østre korsarm, og korgulvet er et lite trinn høyere enn resten av kirkegulvet.
Altertavlen (1850) har et korsfestelsesbilde, og det er også tyatt vare på en altertavlefra 1762, også den med et korsfestelsesbilde. Prekestolen ble gitt til gamlekirken i 1721 og malt at Roald Solberg fra Selbu i 1760-årene. Døpefonten av tre er åttekantet. Den tinnfonten kirkeleksikonet nevner, er formodentlig dåpsfatet, som skal være fra 1762. Digitalt museum avbilder en døpefont fra 1760-årene som knyttes til Lurøy (skjønt Herøy er også nevnt). Kanskje er fatet overført fra denne.
En kirkeklokke anskaffet i 1833 sprakk under ringing julaften 1946, og kirken har en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1948. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og var visstnok brukt da det kom til kirken i 1969. Rana Blad meldte i 2019 om planer om restaurering.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og ved parkeringsplassen på østsiden står et servicebygg. Det er også et kirkegårdsstykke et par hundre meter lenger sør. Gravsøk kan utføres her.
Lurøy prestegård er på naboøya Onøya.
Kilder og videre lesning:
- Lurøy kommune
- Johan Ernst Brodahl: Lurø kirke (Særtrykk av «Nordlandsposten», 1916)
- Lurøy prestegjeld i 100 år 1823–1923 (G. & K. Gyldenhammer, 1923)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 181
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nordland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 47–48
- Alan Hutchinson: Disse tider, disse skikker. Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy. I fellesprestegjeldets dager 1500–1800 (Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy kommuner, 1997)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland