Bakgrunn, tidligere kirker
Leiranger var egen kommune før den ble innlemmet i Steigen i 1964. Kommunen ble også kalt Leines, og kirkestedet er ved navnegården (gnr. 6), der det ser ut til å ha stått kirke siden middelalderen.
Den eldste var formodentlig en stavkirke. «Lenes [kircke]» er første gang nevnt i Reformatsen (1589), og det fremgår at den var anneks til «Stege» (Steigen). Fra 1690 finnes en beskrivelse av en liten trekirke med to kors, et lite kor og sakristi. Kirken ble i 1708 sagt å være brøstfeldig, og i 1721 fikk den nytt kor.
Ny kirke ble imidlertid oppført i 1734. Denne hadde to klokker, og ifølge en besiktigelsesrapport fra 1771 dreide det seg om en laftet korskirke uten tårn, tilbygg eller sakristi. Kirken brant etter lynnedslag ved årsskiftet 1795–96.
I 1801 stod en ny tømmerkirke klar, oppført på et høyere platå like nordvest for den gamle kirkegården. Også dette var en korskirke. Den hadde takrytter over krysset (sentraltårn, visstnok ikke opprinnelig) og sakristi ved koret i øst. Kirken brant ned til grunnen sent på kvelden den 5. mai 1909 i en brann som startet i et nabohus. Enkelte ting ble reddet ut av det brennende kirkebygget: altersølvet, døpefonten og noen av kirkebenkene — samt, formodentlig, alterbildet. Mens ny kirke ble oppført, ble et lokalt skolebygg brukt som interimskirke.
Dagens kirkebygg
Det ble ved kgl.res. av 3.11.1910 gitt tillatelse til å oppføre ny kirke for Leiranger. Dagens kirke ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord og oppført ved byggmester O. M. Olsen. Bygget stod ferdig i slutten av november 1911 og ble vigslet den 6. desember. Leiranger kirke er en langkirke i tre med 500 sitteplasser. Kirken fremstår som en mellomting mellom de stavkirkeinspirerte trekirkene fra siste halvdel av 1890-tallet og de steinkirkene med asymmetrisk tårn som ble oppført like etter århundreskiftet. Den har asymmetrisk plassert tårn på sørsiden i vest. I tillegg har den lave sideskip som utenfra kan minne om svalgangetterligningene på de stavkirkeinspirerte trekirkene.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Mønsteret i galleribrystningen fortsetter langs langveggene, slik at det ved første øyekast kan se ut som gallerier, men det er et synsbedrag. Under er de lave sideskipene bak søylerader og over er klerestorievinduer. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i 1884 (altså til kirken som brant) etter et bilde av Guido Reni som befinner seg i Galleria Estense i Modena.
Prekestolen står i skipets nordøstre hjørne og har oppgang fra koret. Den har åttekantet grunnflate og er formgitt av arkitekten. Døpefonten har form av en engel som holder fatet. Det dreier seg formodentlig om fonten som ble reddet ut av gamlekirken. De to klokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.
Orgelregisteret har følgende å si om kirken(e)s orgelhistorie: Kirken som brant i 1909, hadde et 8 stemmers orgel bygget av Paul Christian Brantzeg. Dagens kirke fikk et 8 stemmers Torkildsen-orgel i 1911, og dette ble i 1984 byttet ut med et Starup–orgel (16/II + P).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nordvest for kirkegården, som ligger på nordsiden av Leinesveien. Kirkegården har arealer fra forskjellige tider og er mest fylt opp i sør. Det er ikke mange titalls meter fra kirken til sjøkanten i nord. Nordøst for kirken står et par mindre bygg.
Kilder og videre lesning:
- Steigen kirkelige fellesråd
- Svein Fygle: Steigen bygdebok, bind 1: Kirke-, skole-, fattigvesen- og kommunalhistorie for gamle Steigen prestegjeld ca. 1000–1900 (Steigen kommune, 1980), særlig s. 44–53 og 221–222
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nordland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 63–64
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993; ISBN 82-75-27022-7), s. 176
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland