Bakgrunn, tidligere kirker
Vistdal i Nesset har hatt kirke siden middelalderen. Den stod opprinnelig på Nerland (gnr. 49 = gnr. 108), noen kilometer sørøst for dagens kirkested. Sognet (Nordlandæ sokn) er omtalt i 1432 og kirke (Nerdlandz kirkio i 1494. Denne kirken ble på 1600-tallet beskrevet som en stavkirke med bordkledning og med tømret våpenhus og sakristi.
Den skal i 1661 ha vært «ganske forraadnet», og ble revet like etterpå, for i 1661–68 ble ny kirke oppført på nåværende kirkested på Myklebostad av byggmester Jens Toresen (som mistenkes for å være den samme Jens Eikrem som noen år etterpå oppført Voll kirke i Måndalen). Dette var en tømret korskirke. En viss gjenbruk av materialer forekom. For eksempel tok kirkevergen ned det gamle sakristiet og satte det opp igjen ved korskirken. Kirken hadde 42 stoler (benkerader), men for øvrig er ikke størrelsen kjent. En prekestol fra 1665 er i dag å finne i Romsdalsmuseets kapell. For øvrig må det antas at noe inventar ble flyttet over fra gamlekirken. Korskirken hadde en rekke eiere før den i løpet av 1800-tallet kom på menighetens hender. Den var da i minste laget og ikke i god stand. I 1860-årene ble det vedtatt å bygge ny kirke.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble oppført like sør for gamlekirken. Den er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og det dreier seg i utgangspunktet om samme tegninger som for Nord-Etnedal kirke. Oppdraget med å oppføre den gikk til den tyskfødte og Molde-baserte byggmesteren Friedrich Spolert, som ansatte Anders J. Hanset som arbeidsformann. Kirken ble oppført i løpet av noen hektiske måneden i 1869 og vigslet den 24. november.
Vistdal kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Orienteringen er nesten helt vest–øst, med tårnet litt nord for denne aksen. Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 270. Kirken har stående panel utvendig (i motsetning til Nord-Etnedal, som har liggende). Den var opprinnelig tjærebredd, og det er ukjent når panel og hvitmaling kom til. Kirken ble skadet under nyttårsorkanen i 1992, men skal ha blitt reddet bl.a. som følge av konstruksjonens elastisitet.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen står i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Den ble malt av Sigurd Svanemyr i 1950.
Alterbildet ble malt av Ola Abelsen i 1939 og viser oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Han er oppstått!» (jf. Mark 16, 6) Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være på alder med kirken, mens døpefatet i sølv er fra 1950 og kannen fra 1959. Lysekroner og vegglampetter er tegnet av Ole Lind Schistad og kom på plass i 1951, da kirken fikk elektrisk belysning. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i 1985. Kirkeklokken er støpt av Christian Christensen i 1869, og gamleklokken ble omstøpt ved den anledning. Klokken har fått en liten sprekk, og tonen er noe lavere og svakere enn den var opprinnelig.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården. Nord på kirkegården står en servicebygg, og det er parkering vest for kirkegården. Like borti veien, der man kjører inn til kirken, står et minnesmerke reist i 1914 over «krigarane fraa Vistdal 1807–14».
Kilder og videre lesning:
- Bjørn Austigard og Eva Synnøve Hansen: Vistdal kyrkje 125 år 1869–1994 (Vistdal sogneråd, 1994)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 291
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 94–95
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), s. 463
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal